Dr. Seuss: Horton klekker ut et egg, Gjendiktet av Håkon Viggen, Damm, 2006, 48 sider
Horton aner fred og ingen fare når han blir hanket inn som ferieavløsende ruger for fuglen late Mayzie. Hun sier hun er straks tilbake og Horten lover å passe egget hennes. Mayzie trives så godt på Sørlandet i sommer og sol at det ikke kunne falle henne inn å dra tilbake til kjedelige plikter. Imens sitter Horten trofast i toppen av et spinkelt tre, selv om han blir latterliggjort og truet med våpen viker han ikke en tomme. Hvorfor det? Jo for ingen er trofast som en elefant.
Det mest slående fantastiske med Horton klekker ut et egg er rimet og ”melodien” i versene. Rytmen er rett og slett som en drøm. Hatten av og all ære til oversetter Håkon Viggen. Å oversette en tekst med en slik stram rytmisk oppbygging må kvalifisere til en egen kunstart. Han har herved min fiktive stemme til prisen som Årets oversetter.
Boken har dessuten et vell av lærdom til barna, og det uten anstrøk av formanende pekefingre. Her vises betydningen av å holde sitt ord, stå løpet ut og å være uredd. Horton blir lurt, men han holder sitt ord og det får han betalt for. Budskapene blir levert i en fantasifull historie som tar leseren med til jungel, ut på det åpne hav og i den norske oversettelsen på en reise Norge rundt. Her oser det av næring for småfolks fantasi.
Horton klekker ut et egg er skrevet av Dr. Seuss (1904-1991). Den ble første gang utgitt i 1940 og er en klassiker i USA. Den kommer fremdeles i nye opplag og utgivelser. Den gode doktor ga ut ikke mindre enn 44 bøker som han selv illustrerte. Bøkene hans er solgt i mer enn 200 millioner eksemplarer. En av hans mest kjente bøker, Katten med hatten, kom på norsk i fjor. Illustrasjonene er fra 1940 og er gjengitt som da i to farger pluss sort og hvitt. De er morsomme i uttrykket og har klare kontraster.
Jeg er ingen sangfugl, så når min datter var inni magen droppet jeg råd om å synge for henne og valgte å lese Katten med hatten høyt i stedet. Nå som hun er født følger hun nøye med når jeg leser den høyt for henne. Jeg vet ikke om det er rytmen i versene eller kontrastene i bildene som fenger, men hun er betatt. ”Melodien” i Horton klekker ut et egg er ganske lik og historien falt i smak fra første side. Det eneste dumme for henne er at den er litt for lang, tålmodigheten tar slutt nå det er seks til ti sider igjen, men hun er ennå bare tretten uker så det ordner seg nok. Jeg tror hun vil få glede av boka i flere år fremmover. Her i huset har altså Horten økt sin tilhengerskare med tre, i alderen 0 til 32 år. Heia Horton!
