Magnar Johnsgaard: Holy Shit!, Cappelen forlag 2004 192 s.
Magnar Johnsgaards nye bok er en historie om nyjappene og troen på aksjenes og papirpengenes velsignelse.
Bryggeriarbeideren Dario Monsen er et trofast resultat av Gerhardsen-alderens tro på idealene, måteholdenhet og fasthet overfor markedet. Inntil den dagen kommer som han tilfeldigvis arver noen penger og mot sine egne kvaler investerer dem i aksjer.
Her oppdager han til sin forundring på begynnelsen av 80-tallet at de stadig stiger i kurs. Uten å gjøre noen ting i det hele tatt, noe fornuftig, som han vil si ifølge troen han har fått inn gjennom morsmelken. Han blir gradvis besatt, blir spillegal, jobben forsvinner og kona pakker sammen.
Men børskursene stadige berg- og dalbane får han til gradvis å resonnere. Han finner endelig ut det som lærdommen forlengst burde ha fortalt ham, at alt som går opp, går ned. Aksjene er nødt til å bli utsatt for Krakket, det endelige fallet. I de tyve årene som er gått er 11.9.2001 den endelige bekreftselsen på dette.
Dermed begynner han å gå med avisen og investerer i noe annet i stedet. Det er her bokas alvorlige undertone kommer klarere fram: troen på papirene er ikke annet enn det det rett og slett er. Et papir.
Boka er hele veien holdt i en humoristisk tone. Det er lett å lese denne historia, som gjerne kunne være en langnovelle. Vi fryder oss hele veien over alle store og mindre spark til dette og hint. Særlig til den stakkars bankfunksjonæren som ikke kan tenke seg andre verdier enn penger. Eller til sosialdemokratiet som også får sitt.
Dette er forfatterens tolvte roman. En høyst forunderlig og morsom historie!
