En kule for Elvis av Robert Eversz, f. 1955, Aventura forlag, serien Aventura etter midnatt
 En kule for Elvis (Shooting Elvis) er den amerikanske forfatteren Robert Eversz’s debutroman. Boken er solgt og oversatt til mer enn ti språk, og foreligger nå på norsk, ved Aventura forlag i Kjell Ola Dahls oversettelse. Den utgjør fjerde bok i krim og spenningsserien: Aventura etter midnatt. – Krim og spenning er også det leseren får servert i møte med den unge, amerikanske småstadkvinnen Mary Alice Bakers opprør.
Historien tar utgangspunkt i en uforskyldt handling: Søte og veloppdragne Mary Alice kommer i skade for å levere en bombe til en ukjent person på flyplassen i Los Angeles. Bomben eksploderer. Prototyp som hun er for den amerikanske frykten for justismord, statlig (feil)etteretning og konspirasjon, tør Mary Alice ikke satse på at politiet og FBI skal tro på hennes uskyld. I stedet velger hun en (håpløs?) identitetsforandring og flukt fra Loven, samt en slags etterforskning av organisasjonen bak attentatet. – Virker plottet velkjent? A poor lonesome cowboy?Selv om historien ikke kan berømmes for å være original, heller ikke hva angår den sedvanlige dosen med sex og vold, fungerer En kule for Elvis likevel bra som spenningsbok. (Jeg leste den i ett sug -.) Her skal språket ta mye av æren: Hipt, tøft og fengende. Formuleringer som “Blitzen brant bildet av meg fast til filmen” og “Luften delte seg med et hardt smell […] Et nytt prosjektil gjorde jobben sin” kan gjerne virke noe komiske. Men dette er kanskje tilsiktet ironi? – Ironi er en viktig ingrediens i humor, og komisk blir det med en hovedperson som blir ‘råtøff’ (alene v.h.a. piercing og svarte klær) og tar navnet Nina Zero (fordi livet hennes er lik ingenting …). – For er dette virkelig kult, tøft, sexy? Eller utgjør ikoniseringen av mennesketyper og macho-språk et viktig fiksjonsgrep for å fremheve et annet aspekt ved historien? Svaret burde være innlysende. Gjennom debutboken sin er det klart at Eversz, etter å ha forlatt regissørlivet i Hollywood til fordel for sitt forfattervirke i Praha, retter en kritikk mot det amerikanske mediesamfunnets voldshunger. Stjerneeksempelet fra virkeligheten er jakten på O.J. Simpson, der verden kunne forferdes over den enorme medidekningen, ál la ‘krim live’, av Simpsons flukt, fall og tragedie. For Eversz reiser dette viktige spørsmål som bør rettes mot det folket som velger det private rommet som sin underholdningskanal: Hvilket samfunn har vi skapt når den personlige tragedien blir førstesideoppslag? – Hvilke krefter rører seg i et samfunn der den håpefulle kunstneren går til køys med en morder for å sikre egen berømmelse? Slik fokuseres det i En kule for Elvis på et etisk forfall – et samfunn der voldsmenn blir stjerner i media, stjernene fotfulgt av voldsmenn. Å skyte ElvisAllerede bokens tittel indikerer hvordan berømmelse her kobles til vold og mord. Elvis er selve emblemet på den amerikanske drømmen om lykke og berømmelse. Men for Nina Zero, alias Mary Alice Baker, representerer Elvis en mannstype som “vekker hormonene” i henne, mer enn viser henne respekt og kjærlighet. Når hun så i sitt opprør konfronterer og foretar et oppgjør mot disse kalde mennene (her troner selvsagt Faren høyt og tydelig), virker det på meg mer som et angrep fremfor en honnør (hun ender også med å skyte Elvis i skrittet …). Derfor er det grunn til å merke seg betydningstapet i den norske tittelen; for gir hun en kule (i favør) for Elvis, eller skyter hun ham – og med det Mannen, Faren og den amerikanske drømmen? I fare for å bli beskyldt for å overtolke en spenningsbok, stopper jeg her. – Det får bli opp til den enkelte leser å vurdere om boken tåler det. |
|
Ann-Kristin Loodtz
|
|
