Utrolig! Utgivelsen av fire CD’er med utvalgte innspilllinger fra MAI-katalogen er rett og slett en skatt uten like. Den vekker nostalgiske og varme minner fra 1970-tall, og dens tids store begivenheter. Ikke minst er det stemningen som slår en når en hører disse låtene pånytt. Her er det nostalgi, sene kveldstimer, gamle kjærester, stearin-lys, sur vin og mye annet. Det er presentert gjennom nærmere nitti låter, det meste viser men også rock, jazz-låter og kor-sang.
Det som strømmer opp i en som meg når jeg hører dette er som å vende noen titalls år tilbake i tid, oppleve den rike og viltre ungdommen og på nytt bli minnet om gleden ved alt det vi sto for – og sloss for.
På disse fire CD’ene er samlet det kvasseste og skarpeste som kom ut fra 70-tallet av musikk og ikke minst teater. Om du hører Arild Wicktrøms rustne Club 7-stemme, eller Sverre Kjeldsbergs Sami Æd’nan rykkes du tilbake i tid. Skivene fanger opp det som skjedde på 70-tallet. I front sto plateselskapet Mai som mange så på som m-l’ernes plateselskap. Noe det også var, men det ga mulighet for mange utenom de organiserte rekkene til å gi ut sin musikk, i første rekke aktivister, men også anarkistene, for det er ikke til å stikke under en stol at de farget mye av musikkbildet på denne tiden. Dermed fanger den opp mye av det spennende som skjedde i en tid der store og viktige ting skjedde ikke minst på det politiske området.
Mai 1973-83 Et utvalg fra Mai-katalogen, Vømmøl Spelemannslag, Tanabreddens Ungdom, Stavangerensemblet, Nationaltheatrets oppsøkende teater, Hålogaland Teater, Tram-teatret m.fl. Universal 2016 602547217573
Utgivelsen tar også opp i seg mye av det viktige som skjedde på teaterfronten, i første rekke på Nationalheatret, men siden også Hålogaland Teater i Tromsø. Mye av den musikken som ble laget til eksempelvis det oppsøkende teater, eller på Hålogaland Teater, ble nærmest klassisk i norsk visesammenheng. Derfor er dette også viktig teaterhistorie. Sporene fra den opprinnelige teatergruppa til Studentersamfunnet videre gjennom Tram-Teatret og Pelle Parafins Bøljeband går rett til mye av dagens underholdningstilbud. Eller hva som skjedde på Nationaltheatret og Hålogaland Teater i sin tid har hatt å si for å gjøre norsk teater mer samfunnsengasjert, skarpere og levende.
Det er derfor viktig kultur som disse fire CD’ene gir, og ikke bare nostalgi for noen av oss. Det er ungdom med entusiasme og vilje til å protestere mot urett som her synger ut. Frodig, frekt og viltert. Skarpt og meningsfullt. Visene avgrenser seg sterkt mot den kommersielle pop-kulturen. Enkelhet og folkelighet skal målbæres.
Endel artigheter bys det på, bl.a. historien om at det som senere ble Knudsen og Ludvigsen (Dolmen og Lorentzen) i sin tid ble boikottet av NRK for sin Palestina-vise!
Det er likevel noen låter og utgivelser fra denne tida som faller utenom. Først og fremst innspillingen av musikken til Svartkatten på Nationaltheatret med blant andre Jan Garbarek. Men dette var før platseselskapet Mai’s tid. Vi kunne også nevne Rudolf Nilsen-plata og ikke minst den store og obskure utgivelsen av garasje-rock i denne før-punkens tid.
Men uansett: Høvli ruvli ravli rei – HURRA! – For en CD-utgivelse!
