Oslo Konserthus 25.11.2004
Tsjaikovskij: Utdrag fra Eugene Onegin, Stravinskij: Feens kyss
Oslo-filharmonien dirigent: Vladimir Jurowskij, Tatjana Monogarova – sopran, Vsevolod Grivnov – tenor, Sergej Leiferkus – baryton
Denne energiske unge karen gjorde nok en gang en mer enn overbevisende dirigentframtereden i Oslo. Han er knapt tredve og overbeviser umiddelbart med sin ungdommelige iver, sitt smittende humør og ikke minst, solide musikkforståelse.
Det er sjelden vi kan oppleve slikt med besøkende i Oslo. Vladimir Jurowskij har forlengst lagt den musikalske verden for sine føtter. Han har dirigert ved alle de store operahusene og er i dag kunstnerisk leder for prestisjetunge Glyndebourne i England. Ved hans forrige besøk her, for knappe to år siden, skrev vi at framførelsen hans av Ildfuglen var ‘ildfull og fargesprakende‘. Det samme kunne vi ha sagt etter denne konserten, men nå slo hans svært gode humør så mye mer overbevisende igjennom.
Han vokste opp i Moskva og gikk der skole hos sin far Mikhail Jurowskijsom vi kjenner fra flere besøk i Oslo. Senere ble det utlandet og i særdeleshet Storbritannia. Her har han etablert seg ved Covent Garden og ikke minst ved Glyndebourne, denne kanskje fremste av alle sommeroperaer.
Repertoaret denne kvelden var endret. Store deler av koret var rett og slett rammet av Oslos høstlige mare, den rå lufta og derpåfølgende halsonde. Det var umulig å stille med så mange at det var forsvarlig. Koret og dermed Rachmaninovs Klokkene måtte utgå, men det vi fikk til gjengjeld var kanskje ennå bedre. Alle de tre solistene er godt kjent med Tsjaikovskijs Eugen Onegin og vi fikk derfor lange utdrag fra denne operaen.
De har gjort så mange sceneopptredener med denne operaen at det var naturlig å ta med seg noe av innstuderingene til denne konsertframføringen. Særlig i scenene mellom Tatjana og Onegin fikk vi også et visst arrangement så langt den sparsomme sceneplassen tillot det. Men hos Tatjana Monogarova og Sergej Leiferkus fikk vi i tillegg med oss en stor del av minespillet i ansiktet og kroppsholdningene deres. Dette gjorde at vi nesten kunne si at vi fikk oppleve en av Tsjaikovskijs operaer i Konserthuset i går.
Tre kvarter er da også relativt mye fra en enkelt opera. Vi fikk disse utdragene i så store avsnitt at en del av operaens lyriske atmosfære ble videreformidlet.
Tatjana Monogarova hadde ikke bare en høyreist skikkelse som gjorde et visst inntrykk og var umiddelbart sympatisk. Hun hadde også evnen til å omskape sin scenerolle til å fungere realistisk og levende og ikke bare stole på stemmen. Sergej Leiferkus er den mest kjente av disse tre sangerne som besøkte oss i går. Han er stadig vekk å finne ved de store scenene. Scenene mellom han og Tatjana Monogarova fungerte så flott at det virket som om de hadde gjort disse rollene flere ganger sammen.
Vsevolod Grivnov fikk bare vist seg fram i én arie, men hans tenor overbeviste også sterkt.
HC Andersens Isjomfuren danner bakgrunnen for Stravinskijs Feens kyss. Stravinskij skrev denne ballettmusikken til 35-års feiringen for Tsjaikovskijs død. Her har han gjort bruk av mange av Tsjaikovskijs temaer og klaverstykker slik han husker dem fra sin barndom. Denne blandingen av Tsjaikovskij og Stravinskij ble helt spesiell. Ballettmusikken innebar også Diaghilevs endelige brudd med Stravinskij, han var dypt såret fordi komponisten hadde skrevet for ‘andre’ enn ham selv og hans ballettkompani.
Men det var nok det vi fikk høre av Eugen Onegin som gjorde sterkest inntrykk på oss i går.
Og ikke minst, en magisk kveld med en humørsmittende ungdom. Sønn av far sin er Vladimir. Faren er allerede involvert med Oslo-filharmoniens 1905-prosjekt. Sammenlikningene blir for nære til at vi tør sette ord på sluttføringen…
