Per Solvang: Annerledes, Aschehoug 2002, 202 s.
Solvang tar for seg det å være annerledes. Han tar utgangspunkt i seg selv, ser tilbake på sin ungdomstid som pønker og totalt hårløs. Med et levende engasjement fører han oss fra sted til sted i “annerledes land”.
For at noe skal bli karakterisert som annerledes trenger vi en definisjon av hva som er normalt. Hvem bestemmer hva som er normalt? Hvorfor må vi ha det skillet? Hvem tjener på det? Er det riktig for en hver pris å helbrede? Hva med kunsten hvis alle som har Tourettes eller AD/HD ble “friske”?
På sin personlig måte utfordrer Solvang vante tenkemåter, og gjør en klar over fordommer en trodde var sannheter. Det er vanskelig og uvant å ikke skulle beskytte og synes synd på funksjonshemmede for eksempel. I tillegg er det utrolig å tenke seg at en døv skulle velge å forbli ikke-hørende hvis valg var mulig.
Det skal sies at jeg synes boken til å begynne med virket noe rotete, og det var slitsomt å begynne på den. Det ene tankespranget slo liksom det andre i hjel.
Men Solvang har virkelig noe på hjertet, og er ivrig med å fortelle det, for ikke å snakke om å belyse det med utrolig mange eksempler. Med tungen rett i munn må man bare la seg rive med, og jeg må faktisk si at jeg er glad over å ha lest den. Jeg er takknemlig over å ha blitt litt utfordret og for å ha fått denne muligheten til å se ting fra en annen side.
Per Solvang (født 1962) er førsteamanuensis ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen. I 1994 ble han dr. polit med avhandlingen “Biografi, normalitet og samfunn. Handikappedes vei til utdanning og
arbeid“.
