Tove Bjørgaas: Forandring og frykt – Barack Obamas USA, Cappelen-Damm 2011, 261 s.
Barack Obama tok USA med storm da han ble valgt til president i 2008. Han var den første svarte presidenten i USA og begeistringen var stor, også i utlandet. Den norske Nobel-komiteen var raskt ute og ga ham Nobel-prisen, rett og slett fordi håpet om en endring av amerikansk politikk var stor.
Men det Barack Obama vant på og den enorme bevegelsen av frivillig unge han reiste, smuldret hen og vendte seg fort til skuffelse da det viste seg at han faktisk ikke greidde å innfri omtrent noe av det han gikk til valg på. Ungdommen trakk seg og ble frustrerte og inaktive. Dette igjen førte til at ultrablå stemninger i USA slo gjennom og gjorde rent bord ved Senatsvalgene i 2010.
Hva hadde skjedd? I grunnen ikke annet enn det mange hadde fryktet etter å ha lest de bøkene han hadde skrevet. Barack Obama hadde ordet i sin makt. Han kunen fenge og engasjere. Dessuten hadde han den rette bakgrunnen fra grunnplansarbeide for de fattige i Chicago. Men han var rett og slett en prosjektmaker som var lite i stand til å skape og få utrettet noe. Han savner den politiske erfaringen og tyngden som er nødvendig for å snu et skakk-kjørt USA etter åtte år med Bush.
Arbeidsledigheten øker, forskjellen mellom fattig og rik blir stadig større og landet synker dypere ned i økonomisk gjeld. Alt dette var saker han lovet å gjøre noe med. Guantanamo-basen på Cuba er fortsatt i drift, selv om han lovet å stenge den. Slik kunne vi fortsette. Det er ikke rart at de som lot seg fenge og bli entusiastiske falt tilbake i apati.
Tove Bjørgaas var NRKs Washington-korrenspondent 2006-2010. Gjennom sitt virke har hun fått anledning til å møte mange amerikanere, intervjue dem og se hvordan de har det og hvilke forhold de lever under. På denne måten gir hun et godt bilde av det USA som mange trodde skulle forandre seg etter november 2008.
Det er til dels opprørende å lese hvordan de mektigste og rikeste tar seg til rette og utstyrer seg med ufattelig lønnsavtaler og bonuser mens problemene øker og de fattige synker stadig dypere ned i elendigheten.
Det er her jeg synes boka har betydning også for norske lesere. Mange av de utviklingstrekk vi ser her hjemme har slått ut i full blomst i USA. Slik sette kan en skildring av forholdene her også være et forvarsel om hva vi kan i vente her hjemme så sant den nåværende utviklingen fortsetter.
Det er ikke bare svart i Tove Bjørgaas’ beretning. Hun gjør et stort poeng i å skildre at Barack Obamas seier har betydd mye for de fattigste fattige, den afro-amerikanske delen av befolkningen. De har fått identitet og et visst håp, at en av dem har fått den høyeste stillingen i landet gir dem et visst lys i en tilværelse som kan fortone seg mørk nok.
