Johan Halvorsen: Suite ancienne op. 31a (à la mémoire de Ludvig Holberg), Tre norske danser*, Air norvegien op. 7*, Veslemøy’s sang, Symfoni nr. 2 Fatum, Bergens-filharmonien, dir.: Neeme Järvi, Marianne Thorsen – fiolin*, Chandos CHAN 10614
Hva skjer egentlig i Bergen? Vi har ikke før skrevet at Bergens-filharmonikerne er i skuddet som aldri før for tiden og at plateselskapene kappes om å spille inn CD’er med dem, før den andre nye innspillingen ramler inn.
Denne gang er det med Johan Halvorsen, andre volum av en serie med hans orkestermusikk. CD’en åpner med Johan Halvorsens ‘Holberg-suite‘, hans Suite ancienne som både i form og innhold er temmelig lik den mer berømte til Edvard Grieg. Så er den da også skrevet til minnet om Holberg.
Det er elskelig musikk på hele den første delen av CD’en inntil orkesteret ‘manner seg opp’, tar på seg den alvorlige maska og framfører hans Fatum-symfoni.
Du kan ikke bli annet enn i godt humør når du hører den første delen av denne innspillingen, forsåvidt hele plata, selv om du stemmes til en langt annen høytid med symfonien. Mange av disse musikkstykkene tilhører Johan Halvorsens ‘festmusikk’ om en kan kalle det det. Her er det ikke direkte teatermusikk, men musikk han lot framføre ved høytidelige anledninger, musikk hvor han ville prøve og vise at han var noe langt mer enn ‘bare’ en teatermusiker.
Et slikt eksempel er hans andre symfoni som nok er blitt den mest framførte av hans tre symfonier. Det er en symfoni som vil bli stående som en av de ruvende i den relativt tynne norske symfoniske litteraturen – ved siden av Johan Svendsens to og Sindings fire. Johan Halvorsen var ved siden av Grieg og disse to regnet som vår fremste komponist til langt inn på 1900-tallet. Hans teatermusikk er såpass frisk og levende at den spilles den dag i dag på teaterscenene og noen av disse stykkene er blitt norske klassikere.
Bergens-filharmonien er det eminente orkesteret til å framføre Johan Halvorsens ‘festmusikk’, særlig er hans Suite ancienne elegant framført. De har også kraft og nerve til å gyve løs på hans store symfoni, og det samlete resultatet er imponerende.
Når vi nå står med to ferske innspillinger med dette orkersteret på to forskjellige plateselskap i løpet av kort tid må vi bare spørre: Hva skjer egentlig i Bergen?
