Den Gamle Logen 9.2.2010 Hva var det med Wien?
Hugo Wolf: Italiensk serenade, Anton Webern: Fem stykker for strykere, Wolfgang Amadeus Mozart: Divertimento i F-dur K138, Fritz Kreisler: Schôn Rosmarin, Liebesleid og Preludium & allegro, Ludvig van Bethoven: Strykekvartett nr.13, op.130 Grosse Fuge
Det Norske Kammerorkester, solist og arrangementer for strykeorkester: Terje Tønnesen
Det er pretensiøst å stille spørsmålet. For Wien er langt mer enn det du kan presse inn med Det Norske Kammerorkesterpå en kveld i Den Gamle Logen.
Greitt nok å gjøre et strøbesøk i musikkmetropolen med noen utvalgte verk. Men to timer kan bare gi oss litt av det byen har vist verden av store musikkpersonligheter og flott musikk gjennom tidene. Ingen Mahler, ingen Brahms, heller ingen Strauss denne kvelden. Til det siste kan man innvende at vi fikk da noen strofer av Fritz Kreisler? Joda, café-kulturen gjestet oss såvidt med sine smektende melodier.
Ellers var det bare å nyte musikken og synke hen i refleksjoner over hvilken ufattelig rik musikkby Wien har vært gjennom tidene. Tyskfødte Beethoven og Brahms valgte å bosette seg der. Salzburgeren Mozart og bøhmeren Mahler likeså.
De eneste av de store komponistnavnene som ikke har vært innom Wien er faktisk Bach, Wagner, Tsjaikovskij og – Grieg.
Det Norske Kammerorkester valgte å fokusere på Wien på sin februar-konsert i Oslo før de drar opp til Lofoten og spiller på vinterfestivalen der. Orkesteret var strippet betydelig ned, Ikke mer enn femten strykere satt på podiet.
Spennende og fascinerende var møtet med Weberns sprø men mystiske toner før pause og etter pause opplevde vi Beethovens mektige siste strykekvartett med den opprinnelige Grosse Fuge lagt inn som sistesats. Anton Webern skrev sin opprinnelige strykekvartett på overgangen fra sitt tonale 1800-musikkspråk til sitt nye atonale tonespråk som endte opp i tolvtonemusikken. Korte, knapt hørbare toner, enkelte ekspressive utbrudd, en stemning som førte oss langt vekk fra café-livet til Fritz Kreisler.
Arrangementet av Beethovens siste strykekvartett til femtens manns-/kvinnes strykeorkester ble en mektig opplevelse, ikke minst pga. den avsluttende nærmest symfoniske fugen. Tett, intenst og sterkt betagende.
Det Norske Kammerorkester har det umiddelbare fortrinnet at det er et lite og samspilt ensemble. Musikken kommer tett innpå deg. Dimensjonenen i Beethovens store verk fikk derfor anledning til å folde seg ut for oss i all sin velde.
