Dette skriftet tar opp en problemstilling som har aktualisert seg mer og mer de siste årene: Hvem skal eie landet vårt – skogene, fjellet, havet med alle fiskene?
Spørsmålet har kommet opp i det siste da det har kommet fram forslag om å selge skogene våre, Statsskog, til private. Den blå regjeringen er infisert av en privatiseringsfeber og mener at jo flere eiere, dess bedre.
Kjell Gjerseth Olsen, Askild M. Aasarød og Jo M. Bredeveien: Hvem skal eie Norge? Manifest forlag 2016, 144 s.
Innledningsvis gåes det historisk til verks med å beskrive hvor mer eller mindre heldige vi var som på begynnnelsen av 1900-tallet fikk sørget for at private ikke fikk karret til seg fossefallene våre – til evig tid. Slik fikk vi elektrisitet til lys og varme i de tusen hjem og til kraftkrevende industri. Paralellen fortsetter opp til år tid med oljeutvinningen i Nordsjøen. Skattene fra Nordsjøen ligger nå (forhåpentligvis) godt forvart i et oljefond og ikke hos flosshatter og krøsuser på Wall Street. Vi har altså noe vi kan leve av i mange år framover, selv om oljealderen er slutt.
Men spillet fortsetter. Vannkraft, fiskeríene, skogene våre, det stilles alvorlige spørsmål om framtida for disse. Skal det fortsatt være folkets eiendom?
Reklamemannen Steen-Jensen satte fart i denne debatten for kort tid siden da han lanserte kampanjen «Nei til salg av Norge». Kraften i denne var kanskje nok til at de borgerlige politikerne trakk sin privatiseringsiver noe tilbake – foreløpig.
Fisk, fossefall og skog har gjennom århundrer vært Norges viktige ressurs og fremste eksportartikkel. Siden kom mineraler i fjellet og olje og gass i Nordsjøen.
Men er vi villige til å gi dette fra oss og la utenlandske kapitalister fri adgang til det som gjennom århundrer har vært vår felles eiendom?
Akkurat nå foregår et spill om kvoteordninger for fisk og mineralutvinningen i Finmark (A/S Sydvaranger). Mystiske og ukjente bakmenn er på ferde, noen kanskje fra Kina og Russland. Skal vi gi det fra oss. Hva taper vi?
Viktige tanker. Takk for skriftet!
