Oslo Konserthus 29.4.2001 Cecilia Bartoli – mezzosopran, Akademie für alte Musik Berlin, Vivaldi, Gluck
Hun er et festfyrverkeri. Hun kan knapt beskrives, bare oppleves. Det er et humør og temperament over henne som ikke har sidestykke. Scenepersonligheten hennes er et kapittel for seg.
For dette opplever vi en søndags kveld i april i Oslo: et publikum som blir sydlandsk i sin begeistring. Applausen vil aldri stoppe, jubelordene hagler. Ekstranumrene kommer. Vi mister tellingen. Fire mente jeg, fem mente mitt følge – men hva bryr vi oss om det? Klokka viste langt over ti før konserten var omme.
Dette var Bartoli, en opplevelse utenom det helt vanlige, en berusende kveld som begeistret. Det var likesom for å melde fra: nå kan mai og våren komme!
Man ser det på personen hennes. Hun er med og inne i musikken så totalt det går an å komme. Skuldrene rister, hun stamper rytmene i Vivaldi som den reneste rockemusiker. Hun er totalt diva – og samtidig befridd for alle divanykker.
Verdens ledende mezzo-sopran beæret oss med et besøk den siste søndagen i april, en konsert som har vært utsolgt i tre måneder. Her gjorde hun sine Vivaldi-arier og den tidlige Gluck, ikke helt ulik i uttrykket. Dermed uthvisket hun forskjellen mellom italiensk sangglede og tysk høytidelighet.
Hun er bare rett og lett fenomenal. Koloraturløpene kan ikke beskrives, de må oppleves. Du tror det ikke er mulig. Det snatrer og smeller som en mitralijøse. Og om vi ble imponert på Vivaldi-CD’en hennes, sitter det bedre nå. Nå er hun blitt sikrere i de halsbrekkende løpene – løp som man ikke kunne tro var mulig å få til for den menneskelige stemme.
Vivaldi-ariene er blitt hennes varemerke de to siste årene. Hun har hentet fram mer eller mindre ukjente komposisjoner av Vivaldi fra hans over femti operaer. Mye av det hun framfører er opprinnelig skrevet for kastrat. Men like teknisk krevende må det være.
Nå legger hun også til Gluck. Denne tyske opera-reformatoren som la grunnlaget for den moderne dramatiske operaen, og for den saks skyld Wagner, har lenge vært i skyggen. Skal Bartoliogså være den som bærer fram han, likesom hun har gjort med den ukjente siden av Vivaldi?
Litt malurt i begeret: akustikken i Konserthuset. Et hvilket som helst kirkerom i Oslo ville være bedre egnet for en slik konsert. Musikerne på scenen hørte kanskje hverandre, men knapt vi som satt i salen.
Nå venter Gøteborg og Stockholm på Bartoli de nærmeste dagene. Senere i sommer opptrer hun i Salzburg og Baden-Baden med dette programmet sammen med Akademie für alte Musik Berlin. Sett av feriedagene, hun må bare oppleves!
For en festkveld!
