Stravinskij: Ildfuglen – komplett ballettmusikk, Stravinskij: arrangementer og orkestrering til Tsjaikovskijs Pas de Deux fra Tornerose, Sibelius’ Canzonetta, Chopins Nocturne op. 32 nr. 1 og Grande Valse Brilliante op. 18, Stravinskij: Greeting Prelude for the 80th birthday of Pierre Monteux
Bergen Filharmoniske Orkester, dir.:Andrew Litton, BIS SACD 1874, opptak okt. 2009 og juni 2010 Grieghallen
Hvordan får de det til? Det går knapt en måned uten at Bergens-filharmonikerne er ute med en ny CD, den ene mer overbevisende enn den andre. Vi har forlengst karakterisert Bergens-orkesteret som et av de mest populære på CD-fronten overhodet. Nå er de ute med en ny CD, årets andre. Det er bare å ta av seg hatten.
Denne gang er det Stravinskij gjengitt med fremragende teknologi fra svenske BIS. Uansett er musikken til balletten Ildfuglen flott og fargesprakende orkestermusikk. Stravinskij skrev faktisk verket i et nestent romantisk tonespråk, klart påvirket av sin musikklærer Rimskij-Korsakov både i musikk og valg av tema, russiske folkeeventyr og sagn. Men mye peker framover, mot århundrets storverk Vårofferet som kom rett etterpå.
Orkesteret gjør for sin del ikke skam på sine tidligere meritter. Det er neppe det fargerike spillet som gjør at denne CD’en ikke kommer på samme nivå som de foregående CD’ene. Problemet er at man har valgt musikken til den komplette balletten, ikke en av de tre orkesterutgavene som komponisten selv arrangerte for framføring i konsertsalene. Stravinskij så selv at den rene ballettmusikken ikke holdt til konsertante framføringer. Derfor gjorde han ikke bare en gang, men hele tre ganger om musikken til orkestersuiter hvorav de to siste er mye spilt i dag. Jeg har stor sans for fullstendighet og originalversjoner. Men ballettmusikk er og blir ballettmusikk. I dette tilfellet skjemmer de stadige ‘hopp’-sekvensene i uforfalsket russisk ballett-tradisjon altfor mye.
Forfriskende kunne tilsynelatende være Stravinskijs arrangementer av musikkstykker av Tsjaikovskij og Chopin til bruk i ballett-framføringer. Joda, det er artig å høre dette, særlig Chopin. Men det blir ikke noe rev i seilene. Ikke før vi kommer til et heidundrende avslutningsnummer med en bursdagshilsen fra 1955 til 80-årsdagen for Pierre Monteux som dirigerte urframføringen av Vårofferet i 1911.
Med sin andre CD for året må vi bare spørre: Hvordan får de det til?
