Oslo Konserthus 18.10.2002 Richard Strauss: Feierlicher Einzug, Mozart: Andante fra Sinfonia Concertante KV 364, Hellstenius: Concerto for Ensemble and Orchestra#, Holten: Nordisk suite, Beethoven: Første sats fra klaverkonsert nr. 5 Ess-dur, Mendelssohn: Første sats fra fiolinkonsert e-moll, Sjostakovitsj: Festivalouverture, Stephan Barratt Due – Fiolin, Soon-Mi Chung – Bratsj, Ragnhild Hemsing – Fiolin, Steffen Horn – Klaver, Catharina Chen – fiolin#, Camilla Kjøll – bratsj#, Torun Stavseng – cello#, Mats Johnsen – trompet#, Christian Hadland – klaver#, Oslo-Filharmoniske Orkester, Musikere og Kor fra Barratt Due, dir.: Rolf Gupta
Det gikk i hundreogåtti i Oslo Konserthus i går kveld. For i Sjostakovitsj’ festivalouverture var det hele 180 musikere på podiet, Oslo-filharmonien pluss åtti fra Barratt-Due. Det gikk så det suste, og smalt fra mangedoblet messingbesetning. Aldri har vi hørt Sjostakovitsj med en slik besetning, ja vi kan knapt minnes å ha hørt et slikt orkester i Oslo Konserthus noengang.
Musikk er viktig for vår kreativitet, sier Stephan Barratt-Due. Dermed sammenfatter han mye av drivkraften bak musikkinstituttet som bærer hans navn og den unike posisjon det har i norsk musikkliv.
Det fyller i disse dager 75 år. Det var besteforeldrene til Stephan som i sin tid startet det og det har vært hjemmehørende nesten hele tiden i den særpreget dragevillaen på Fagerborg i Oslo der hvor Nora-bakken slutter. Det må ikke underslås at dagens medlemmer av Oslo-filharmonien har mye å takke dette musikkinstituttet for, i første rekke at de selv ble musikere og gikk gjennom de harde ungdomsårene. Eller kanskje dette var fristelsen, være med i et miljø som ga livet mening, møte likesinnete og bli opptatt av verdifulle musikkopplevelser?
Selve jubileumskonserten fant sted i går kveld til stor festivitas og celebre gjester. Stephan Barratt-Due stilte opp som konferansier og solist. Som kronen på verket tronet 80 unge musikere inn og delte podiet med Oslo-filharmonien i Sjostakovitsj’ festivalouverture.
Som sagt var dette en opplevelse i seg selv. Det krever sitt å administere et orkester av en slik størrelse, men musikerne fra Barratt-Due løste dette ved å gruppere seg stående rundt musikerne fra Oslo-filharmonien. Selvfølgelig trengte de ikke notestativ, de kunne jo musikken, forbauset over at de profesjonelle musikerne ikke kunne sine partier utenat. Yngste kunne neppe være mer enn 7-8 år.
Var man redd for at presisjonen kunne bli litt utflytende med en strykergruppe av en slik størrelse, var dette ugrunnet. Det smalt presist og klang flott. Vi fornemmet nesten at taket på Oslo Konserthus løftet seg.
Før dette opplevde vi innslag av solister, kor og til og med de aller minste fra instituttets rekker. Noen av dem profesjonelle, andre elever og studenter med et imponerende nivå. Stephan Barratt-Dueog hans kone Soon-Mi Chung spilte duett i Mozart og Steffen Horn og Ragnhild Hemsing var solister på henholdsvis klaver og fiolin i Beethoven og Mendelssohn. Hellstenius’ bestillingsverk, som ble urframført kvelden før, ble gjentatt i går og det vant stort på et gjenhør.
En festkveld for dette musikkinstituttet som har hatt så stor betydning for vårt musikkliv. Til lykke med de videre syttifem!
