Ihle Hadland

Den Norske Opera & Ballett Bjørvika 31.11.2014. Johannes Brahms: Variasjoner over et tema av J. Haydn, op. 56a, César Franck: Symfoniske variasjoner for klaver og orkester, Richard Strauss: Burleske i d-moll for klaver og orkester, Tod und Verklärung, op. 24. Operaorkesteret, Dirigent: John Helmer Fiore, Christian Ihle Hadland – klaver.

Det er forlengst opplest og vedtatt at Christian Ihle Hadland er en av våre aller fremste utøvere på klaver. Til tross for dette er han fortsatt en svært ung mann. I går gledet han oss med to klaverkonserter, om enn ikke i fullt format så i hvert fall vakre i tonegangen.

I det siste verket han spilte, Richard Strauss’ Burleske, har komponisten lagt inn noen kraftige partier. Det var herlig å oppleve hvordan den unge pianisten likesom krøket seg sammen og tok sats for å dundre dette igjennom i et verk som ellers var preget av duellen mellom svært tilbakeholdte pauker og klaveret.

Vi har sagt det før og gjentar det her at det nå er blitt noe av en begivenhet hver gang Operaorkesteret gir en konsert. Så også i går. Igjen måtte vi la oss forbløffe over dette store orkesterets klangvolum og ikke minst hvilket annet og bedre det er blitt etter overgangen fra Youngstorget. Godt hjulpet av Bjørvika-operaens flotte akustikk ble lyden til tider gedigen.

Særlig fikk dette utslag i Ricard Strauss’ Tod und Verklärung, et verk hvis oversettelse vi går forbi i stillhet her av den grunn at det sier mer om den unge komponistens store ambisjoner framfor selve musikken – som uansett er stor og på et langt annet nivå enn en ung manns sjelelige vibrasjoner.

Og stort klang det og de lange heltonene mot slutten lå lenge i oss.

Richard Strauss var på denne tiden han skrev dette verket, slutten av 1800-tallet, komponisten bak en rekke symfoniske dikt som kuliminerte med bestigningen av Alpene – i Alpe-symfonien – på begynnelsen av 1900-tallet, i hvert fall når det gjaldt symfoniske dikt. i årene framover markerte han seg som det forrige århundrets store operakomponist.

Det var sjefsdirigenten selv, John Fiore, New York’eren med aner i Lillestrøm, som ledet denne konserten.