Helen Oyeyemi: Ikaros-jenta, Oversatt av Mona Lange, Gyldendal forlag 2005, 292 sider
Allerede før den kom ut hadde Helen Oyeymis debutroman Ikaros-jenta fått massiv omtale i engelsk presse. Historien om skolejenta som hadde skrevet i smug fenget. Lærerne hadde trodd hun var lat og så håvet hun inn millioner som forskudd på sin første bok. I følge henne selv er disse ryktene overdrevet. Hun har betrodd til Aftenposten at all oppmerksomheten gjør henne bekymret, at den gjør fallhøyden for stor.
Ikaros-jenta er delt i tre deler. I den første delen møter vi Jessamy Harrison, Jess, i England. Hun har nigeriansk mor og engelsk far. Jess strever med å finne seg til rette. Hun har blitt flyttet opp en klasse på skolen, hun har ingen venner og flere ganger i uken får hun hysteriske skrikeanfall på skolen. Aller best liker Jess seg i det varme, mørke lintøyskapet. Foreldrene til Jess bestemmer seg for å ta en lang ferie til Nigeria, i håp om at det skal gjøre Jess godt. På tunet til Jess’ bestefar ligger det en tjenestebolig som ikke lengre er i bruk. Her treffer Jess TillyTilly. Jess og Tilly blir gode venninner, Tilly får Jess med på rampestreker som Jess aldri ville funnet på selv. Tilly hjelper Jess å komme ut av labyrinten hun har skapt i sitt eget hode.
I andre del av boken er familien tilbake i England. Jess finner en ny venninne i datteren til sin psykolog. Sammen med Shives finner Jess på normale venninne-ting og alt virker som det går bedre. Så en dag kommer TillyTilly på besøk. Som i sagnet om Ikaros flyr Jess for høyt. Hun blir selv en som mobber. Folk rundt Jess begynner å bli syke og Jess føler det er hennes skyld. Som Ikaros faller hun brutalt ned når hun kommer for nærme solen. Hun begynner å innse at TillyTilly ikke er virkelig virkelig.
I tredje del reiser Jess tilbake til Afrika med sine foreldre.
Historien sitter bra i første del, det er en jordnær fortelling om en jente som følerer seg klemt mellom to kulturer. I andre del, etter at TillyTilly har vært på banen en stund tar de overnaturlige hendelsene overtak på historien. Det blir vanskelig å tro på det som skjer og fortellingen blir repeterende. I tredje del fester grepet seg litt igjen og spenningen øker. Til tider vitner boken om et stort forteller talent.
(I greske sagn var Ikaros sønn av Daidalos, han ble innesperret i kong Minos’ labyrint på Kreta sammen med faren. Da Daidalos hadde lagd vinger til dem begge og de fløy vekk, kom Ikaros for nær Solen, slik at vokset som vingene var festet med, smeltet. Ikaros falt ned og druknet i Ikariske hav.)
