Ikke overraskende at operasjefen går

Det er ikke overraskernde at Annelese Miskimmon har valgt å fratre som operasjef i Bjørvika midt i perioden. Mye pekte mot dette, oppsetningene hun fikk vist var trauste og solide nok, men det var ingen spenning og fantasi knyttet til hennes operavalg.

Dog må nevnes forrige sesongs Billy Budd og nylig Rigoletto, men med et par lyspunkt til bar operaoppsetningene hennes preg av innkjøp av gamle innstuderinger, helst fra tradisjonelle engelske.

Det er her vi ser forskjellen mellom et mer moderne og et tradisjonelt regisyn. Særlig tysk opera er blitt preget av et nyere syn på opera, det blir friskere, man går andre veier, og selv Wagner må finne seg i å bli rokket ved. Det engelske holder mer stand for å si det slik. Nå har vi altså hatt en sjef som Per Boye Hansen med klar forankring i det moderne regikonseptet og Annilese Miskimmon med et mer tradisjonelf ståsted.

Det skal ikke gjettes stort for å se hvilket som publikum fant mest interessant. Vi vender tilbake til det fantastiske som skjedde med oppsetningen av Le grand Macabre i 2011, en framtidsopera med fantastiske visjoner. og ikke minst musikk (eller lydkulisser om du vil).

Det er bare å si lykke til Miskimmon med den nye jobben ved den støvete engelske nasjonalooeraen. Det var synd at vi ikke ikke fikk oppleve henne i en full periode. Men noe ble det da til.

Og etterfølgeren?

Norge er endelig blitt et operaland med unge talentfulle regissører som vil noen ting og her ligger alle muligheter åpne. Det kan det bli spennende valg.