Mahler: Lieder eines fahrenden Gesellen, 5 Rückert-Lieder*, Kindertotenlieder#
Thomas Quasthoff – bassbaryton, Violeta Urmana – sopran*, Anne Sofie von Otter – mezzosopran#
Wiener Philharmoniker, dir.: Pierre Boulez Deutsche Grammophon 00289 477 5329
Årets første Mahler-utgivelse kan også bli den største. For det spørs om noen kan matche dette sangerlaget som her stiller opp. Og det er ikke spørsmål om noen i det hele tatt kan komme i nærheten av vår tids nestor framfor noen annen, Pierre Boulez. Han er vår tids ledende musikkpersonlighet enten det er som skapende komponist eller som dirigent. Franskmennene vil kanskje kreve å føye på, også som musikkadministrator.
Denne innspillingen av tre av Mahlers mest kjente sangsykluser er lagt opp med stigning for øyet. Det gjelder ikke minst intensitet og dramatikk. Den siste samlingen, Kindertotenlieder, snakker nesten for seg selv. Her er det det dypt personlige som kommer fram. Selv om de beviselig ble skrevet før den virkelige tragedien inntraff i familien Maler i 1907 med dødsfallet til deres eldste datter Anna Maria, vil selvfølgelig legenden ha det til at Mahler forutså den ulykkelige begivenheten to år før.
Mens Lieder eines fahrenden Gesellen var noe av det første komponisten Gustav Mahler forsøkte seg på, den første gangen deler av dem dukket opp var så tidlig som på midten av 1880-tallet. Han skrev tekstene til dem selv og både tittel og innehold peker mot påvirkning av Schubert.
Her er det Thomas Quasthoff som tolker dem. Hans lyse bassbaryton stilles for store utfordringer i disse sangene. Han er en sanger som tross sitt fysiske handicap vekker større og større oppmerskomhet i verden, noe hans nylige Amfortas i Parsifal på Wien-operaen vitner om.
Når sopranen Violeta Urmana overtar i de fem Rückert-sangene, stemmes tempo og uttrykk ned. Vi føres gradvis over til det mer dramatiske. Uttrykket blir mer dempet og rolig. Den tsjekkiske sopranen eier også evnen til å legge dramatisk uttrykk i sin sang. Det fengsler og berører.
Så skulle vi ha ventet at svenske Anne Sofie von Otter skulle sette kronen på verket med sin framføring av Kindertotenlieder. Men for å være ærlig, her følte jeg meg litt skuffet. Anne Sofie von Otter har tidligere overbevist sterkt i Mahler – som i Händel. Hun har en distansert kjølighet i sin mezzo som gjør at vi klistres til framførelsen.
Men her blir det for mye vibrato. Framførelsen hennes får derfor et annet uttrykk enn den dramatisk kjølige og for meg stemte det ikke helt.
Men uansett er dette en stor Mahler-utgivelse. Wiener-filharmonikernespiller avdempet og med det rette strøk av dramatikk under Pierre Boulez‘ ledelse. Ikke forkleinelse for noen av solistene men det er denne orkestrale rammen som skaper den fortettete og intime atmosfæren på denne innspillingen.
En stor Mahlerutgivelse og en stor dirigent!
