Oslo Konserthus 24.3.2004 Inn i musikken – Filmmusikk John Williams, Mozart, Takemitsu, Ligeti, Richard Strauss, Prokofiev – utdrag fra filmmusikk til Star Wars, Mitt Afrika, Rbn, Acopalypse Now, 2001 – en romodysee, Schindlers liste og Alexander Nevsky
Oslo.filharmonien, Oslo Filharmoniske Kor, dir.: Susanne Mälkki. konferansier: Kåre Conradi
Ved den siste tilstelningen av Inn i musikken denne sesongen var det et mangetallig publikum som møtte opp. Vi får håpe at dette tiltaket gir mersmak og at det fortsetter også neste sesong. Det trengs tid å innarbeide nye vaner og bli vant med et nytt tilbud.
Men er en av hensiktene å få den nye generasjon i tale, kan man si at dette er langt på vei velykket.
Det å samles til musikk over et tema en ettermiddag gir en helt annen atmosfære enn høytidelige konserter med sine ritualer og kleskoder. For på disse ettermiddagene råder en avslappet stemning. Her er det blanding av ungt og gammelt, mest ungt, og publikum trives med det som blir tilbudt disse fem kvarterene.
En konferansier – Kåre Conradi med et vell av historier som ikke alltid har med musikk å gjøre – og opplagte musikere. Knippe av musikk er alltid over et bestemt tema, denne gang var det filmmusikk. Og her var gjenkjennelsen stor, for Star Wars og Apocalypse Nå er filmer de fleste kjenner. Og musikken til dem er ofte klassiske biter.
Mozart til tross, for oss var avgjort smakebitene fra musikken til 2001 – En romodysse den som ga størst inntrykk. Isolert ville cluster-klangene til Ligeti kanskje ikke ha samme apellen men i settingen med denne filmen hører de så avgjort hjemme. Fengslende, elektrisk.
Dessuten brakte konserten oss et hyggelig bekjentskap med den unge finske dirigenten Susanne Mälkki som er inne i sin andre sesong som sjefsdirigent for Stavanger Symfoniorkester. Sympatisk, ikke fordi hun er kvinne, men fordi hun helt åpenbart hadde et avslappet forhold til arrangementet og denne musikken.
Siste nummeret på denne konserten var fra Serge Eisenstein film Alexander Nevsky. Her trådte koret til for å støtte Prokokievs mektige musikk. En verdig og kraftfull avslutning!
