Innlevende, heftig og stor stemme

Bjørvik 17.1.2010 Mozart: Brüder, lasst uns lustig sein, An Chloë, Der Zauberer, Die Zufriedenheit, Als Louise ihre Briefe, Die betrogene Welt, Das Veilchen, Abendempfindung, Sibelius: Säf, säf susa, Se´n har jag ej frågat mera, Grieg: Haugtussa, Sibelius: Til kvällen, Svarta rosor, Marianne Beate Kielland – mezzosopran, Nils Mortensen – klaver

Marianne Beate Kielland har allerede et visst navn i utlandet, noe alle de CD-innspillingene hun har medvirket i kan bevitne. Også hennes lange merittliste med opptredener med kjente orkestre og dirigenter er betydelig. Vi kunne kanskje si at hun er den mest kjente internasjonalt av alle våre mer eller mindre ukjente sangstjerner her hjemme.

Noe av dette ga hun prov på på søndagens konsert i operaen. Her hadde hun valgt å legge stor vekt på sanger av Mozart, en komponist vi vanligvis ikke forbinder med Lied-tradisjonen. Det unngikk oss ikke å notere at suset av Mozart denne søndags kvelden ennå satt i veggene etter gårsdagens svært vellykkete premiere på Figaros Bryllup.

Utvilsomt var det framføringen av Haugtussa-sangene som var kveldens høydepunkt. Levende og livlig foredro hun disse Garborg-sangene så vi bokstavelig talt så får oss hvordan bekken sprudlet i kåte kast nedover fjellsida.

Marianne Beate Kielland eier i tillegg til sin store stemme også en levende og inkluderende måte å framføre sine sanger på. Hun står på ingen måte rett opp og ned på scenen men lever med i tekstene og legger stor vekt på å få kontakt med sitt publikum. Denne innlevende måten å presentere sangene på preges også av heftighet og temperament. I tillegg eier hun en stor porsjon scenesjarm.

Melankolien kom til uttrykk i Sibelius. Her kunne vi til fulle nyte hennes dype og vakre stemme.

Nils Mortensen fulgte henne på en god og utfyllende måte. Særlig i Haugtussa-sangene kom dette samarbeidet til sin fulle rett.