Messiaen: Catalogue d’oiseaux, Petites esquiesse d’oiseaux
Håkon Austbø – klaver (Naxos 8.5535.32-34)
Dette har ikke vært en helt enkelt innspilling å skrive om. Tre hele CD’er med Messiaen’s fugle’låter’ for klaver kan tilsynelatende være mer enn nok for hvilken som helst garvet musikkanmelder. Og man må mer enn like Messiaens musikk og uttrykksmåte for å seile rolig gjennom Håkon Austbøs tre timers klavergjengivelse av disse to sentrale verkene i Messiaens produksjon.
Med denne innspillingen rører Håkon Austbø ved det innerste i Messiaens musikk. Det er dette – fuglene – som er den ene grunnpillaren i den franske komponistens verk. Det andre er hans dypt emosjonelle religiøse forankring, noe Austbø gjenga på sin forrige innspilling av Messiaens klaververk: Vingt regards sur l’enfant Jesus (les gjerne Kulturspeilets omtale av den).
Den innspillingen, som kom for tre år siden, var Austbøs internasjonale gjennombrudd som pianist og Messiaen-tolker. Innspillingen ble roset som den beste som noengang var gjort av dette sentrale klaververket og her hjemme kunne han høste Spelemanns-prisen for den.
Det er derfor knyttet store forventninger til oppfølgeren. ‘Fugle’-stykkene ble skrevet henholdvis på slutten av femtitallet og i 1985 (Petites esquisses). Det er også det nyeste verket som fester oppmerksomheten når man forsøker å tilegne seg denne musikken. Plateselskapet har fornuftig lagt disse seks korte stykkene inn som de første kuttene på CD 1, slik at man ikke skal bli helt skremt bort når Austbø tar fatt på de syv bøkene med virkelig heavy fuglesang for klaver på de resterende to en halv timene det tar å komme seg gjennom.
Jeg har som sagt vanskelig for å bedømme dette verket. Derfor har jeg også brukt uendeligheter av tid (flere måneder) på å forsøke å nærme meg Messiaen i denne innspillingen. Og for å være ærlig: det er ikke lett. Messiaens fuglekataloger stiller sterke krav til lytteren. Dette er ikke ren og pen fuglesang, det er ingen skjønnmusikk a la Mozart for å si det slik. Her slites tangentene nærmest i stykker med en kraft og intensitet som faktisk virker langt sterkere enn på Vingt regard – og der sparte man heller ikke på de dynamiske uttrykkene.
Har man hørt Messiaen tidligere, er det myulig å kjenne igjen musikken. Det er fra disse katalogene med omskrevet fuglemusikk at Messiaen hentet mange av sine uttrykk slik vi blant annet kjenner dem igjen i orkesterverk som l’Eclairs. Klavermusikken bygger også på omfattende stydier og lydbåndopptak av fuglesang. Messiaen ønsket på denne måten å gå inn i naturen, nærme seg den som en slags organisk helhet som faller sammen med hans intense religiøse engasjement.
Studiene av fuglesang er koblet sammen med en interesse for orientalsk musikk og klanger. Her får man komponistens naturmystisisme anskueliggjort.
Så til utøveren. Håkon Austbø er i ferd med å etablere seg som nitti-årenes tolker av Frankrikes store etterkrigskomponist. Hvordan skal man så bedømme hans spill på disse tre CD’ene?
Imponerende, er det eneste uttrykket som umiddelbart faller en inn. For det er ikke enkelt å bedømme annet enn selve prestasjonen. Disse verkene tilhører ikke akkurat de mest spilte innen klaverlitteraturen. For å være helt ærlig: jeg har aldri hørt dem før – og ville knapt forsøkt å utsette fingerleddene for eventuelle halsbrekkende forsøk på å spille dem heller!
Derfor kan jeg ikke bedømme dette som ‘bra’ eller ‘dårlig’. Som sagt er det eneste jeg kan si er imponerende. I rette betydning, for dette er mer enn krevende musikk. Det pendler mellom det intense og lyttende til de sterkeste eruptive utbruddene hvor du egentlig lurer på om tangentene makter den harde behandlingen de utsettes for.
Det er klangfargene og dynamikken som kjennetegner Messiaen i disse klaverstykkene. I formen ikke ulike Vingt regards, men i uttrykket temmelig ulike. Og dimensjonene er atskillig større: det lengste (Le rousserolle effarvatte) som utgjør hele bok 4 legger beslag på tredve minutters spilletid.
Som sagt imponerende. Håkon Austbø leverer en prestasjon som nesten burde vært omtalt på dagsavisene sportssider. Nå befestiger han seg ytterligere på tronen som dagens Messiaen-utøver. Og for de som føler seg tiltrukket av Messiaens musikk og finner ankepunkter i hans naturmystisme er denne innspillingen noe man kan bruke nesten uendeligheter av tid på å trenge seg inn og bli fortrolig med.
