Gunnar Kopperud: Internasjonalen, Gyldendal forlag 2006, 248 s.
Gunnar Kopperud har skrevet en herlig bok. Med utgangspunktet i historiske – men oppdiktede hendinger – skaper han en fortelling som er fantastisk og utrolig i seg selv. På rabulistisk vis ramler det meste i vår nåtid innom, og det er tildels herlig framstilt i nærmest surrealistiske former, skildret med et lunt glimt men med alvoret gjemt rett under overflaten.
Historien dreier seg om et musikk-korps som legger ut på bussreise for å få lov til å spille Internasjonalen, som korpset har gjort i alle år det har eksistert, på et stevne i Töcksfors. Med seg på reisen har de noen frilans-supportere fra det lokale miljøet. På veien gjennom Danmark ramler etterhvert stadig flere innom, en tibetansk munk, nigerianske kvinner og en dansk motorsykkelgjeng, mennesker med forskjellig bakgrunn og alle med sine historier.
Bare sammensetningen her gir en pekepinn på hva denne boka inneholder, et tilsynelatende blandet selskap uten mål og mening, men med klare hensikter. Og ikke minst fortellinger av ulikt innhold som stadig blandes inn i handlingen.
Samtidig er det en historisk referanse, som kunne vært sann all den stund dette hendte på samme tid andre steder i Norden. Men altså ikke i Breivikfjorden – eller med samme dramatiske konsekvenser på Menstad.
Den lokale nøkkelbedriften har fått nye eiere som er framskuende og moderne. De vil at bedriften skal framstå med nytt image for å møte den nye tid og derfor har den nye ledelsen bestemt at det lokale musikk-korpset, som holdes oppe av støtte fra bedriften, ikke lenger skal spille Internasjonalen, da dette oppfattes som en gammelmodig kampsang som assosieres med arbeidskamp og klassehat. Hvilket går langt inn i hjerterota til korpsets medlemmer. De bestemmer seg derfor til å reise til et friluftsstevne i Sverige for å spille Internasjonalen.
Så er vi ute på den rabulistiske reisen. Dagens hendinger blandes stadig inn i handlingen, helt mot slutten ramler amerikanske helikopter-bårne tropper ned på broen mellom Danmark og Sverige over Øresund. Paralellene til vår nye tid – militærmakt, utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft, vår tids glattslikkete markedstenking, svenske deckare-personligheter med solbriller, you name it – blandes hele veien inn i handlingen.
Det blir en bok du må ta på alvor, i hvert fall med alle de klare underliggende budskapene som forfatteren presenterer underveis, men som du leser med et skeivt flir hele veien. Absolutt en morsom stund vil du ha med denne merkelige fortellingen. Fint å oppleve at forfattere kan mestre alvorlig stoff uten å helt miste sansen for det rabulistiske og humoristiske.
