Erich Maria Remarque: Intet nytt fra vestfronten. Gyldendal 2014, 175 s.
Denne romanen er sannsynligvis den mest kjente og leste av alle anti-krigs romaner som er skrevet. Den kostet forfatteren et statsborgerskap, bøkene hans ble brent av nazistene og slektninger forfulgt. Romanen holder fortsatt sin plass som en skarp anti-militaristisk skildring av det helvettet som den første verdenskrig var.
Boka er gitt ut på nytt i anledning av at det er et hundre år siden første verdenskrig brøt ut.
Romanen følger en gjeng unge gutter som inspirert av den patoslikenende propagandaen har latt seg verve. I skyttergravene oppdager de raskt at livet ved fronten er et langt annet enn det patriotiske høystemte de har fått høre. Snarere er det søle, skitt, et evig bombardement, gass, lidelser – og død. Romanen skildrer dette på en nærgående og svært realistisk måte.
Forfatteren må ha lånt mye av sine egne opplevelser ved fronten og av beretninger han har hørt fra andre. Det er dette og framfor alt det realistiske bildet han tegner av forholdene som gjør denne boka så sterk. Filmen som bygger på den fikk i sin tid Oscar som beste film.
Vi trenger å bli minnet om dette, selv hundre år etter. En bok du ikke kommer forbi!
