Asbjørn Jaklin: Isfront – Den kalde krigen i nord, Gyldendal 2009, 337 s.
To viktige bøker har kommet om Nord-Norge og den kalde krigen i høst. Dette er den andre. De to bøkenen utfyller hverandre. Ikke minst gir disse to bøkene svært skrekkblandete beretninger om hvor nære vi var katastrofen, at verden bokstavelig talt balanserte på en knivsegg for sin egen utslettelse og at dette varte i flere tiår. Nord-Norge sto her sentralt.
Asbjørn Jaklin er journalist i Tromsø-avisa Nordlys. Han har gjennomgått den kalde krigens historie, spesielt med fokus på Nord-Norge. Det er historier om spioner, overflyvinger, uforklarlige ulykker og internasjonale kriser. Mye av dette er kjent, men vi trenger å bli minnet om det. Det er faktisk et mirakel at verden ennå eksisterer. Jaklin gjennomgår noen av de mest kritiske episodene. Vi gisper faktisk over det vi får lese, over at tilfeldighetene på en eller annen måte alltid sørget for at katastrofen ikke inntraff.
Men det er mye som fortsatt forblir i mørke. Vi er kjent med bare bruddstykker av hva som foregikk. Hele bildet har ikke latt seg rulle opp ennå. Noe hjelper det at Lund-kommisjonen har løftet litt på flikene av hva som foregikk i det hemmelige Norge, men det står atskillig igjen før vi får oversikt over hele bredden av dette.
Dette er faktisk en god og balansert bok. Jaklin forsøker etter beste evne å behandle de forskjellige sakene og intermezzo’ene på en saklig måte. Men av og til leser du ganske tydelig hvor hans sympatí går. En slik sak røper han helt mot slutten av boka: den behandlingen befolkningen i Kiberg ble utsatt for og som kong Harald ba om unnskyldning for for ikke så mange år siden.
Dette er samtidshistorie. Flyulykken i Mehamn er fremdeles uløst og det russiske flycrashet på Hopen husker vi ennå som det skjedde i går.
Les boka. Dette er i all sin grufullhet og skrekk nødvendig lesing. For denne tiden må aldri komme tilbake!
