Universitetets Aula 15.1.2013 Haydn: Symfoni i D-dur no. 6 (Le Matin), Ravel: To hebraiske melodier, Carl Ph. E. Bach: Cellokonsert i A-dur, Ernst Bloch: From Jewish Life, Haydn: Symfoni i C-dur no. 7 (Le Midi), Det Norske Kammerorkester, Steven Isserlis – cello og musikalsk ledelse
Steven Isserlis er en utøver med utrolig mye godt humør og sjarm. Han feier inn på podiet med sitt store krøllete hår og Stradivarius-cello og setter liv i såvel musikere som publikum med sitt smittende vesen. Da kunne man kanskje ha ant at han også valgte riktig festmusikk, som eksempelvis Händel. Neida, her gikk han til verks med Haydns ‘middags-symfonier’, skrevet så tidlig i komponistens karriere at det nærmest minnet om italiensk concerto grosso med sine mange solopartier underveis. Jovisst er Haydn symfoniens egentlige førstemann og ‘skaper’ for å si det slik men i disse to symfonien fra 1760-tallet er det ikke så altfor mye å spore av det som kunne komme senere, i eksemelvis hans London-tid.
De to symfoniene omkranset et program som besto av hebraiske og jødiske melodier og sanger, tonesatt av henholdsvis Ravel og Ernest Bloch. Vi fikk også en sprudlende cellokonsert av Bach-sønnen Carl Philipp Emanuel, en riktig snakkesalig konsert med nok av utfordringer for solisten. Carl Philipp Emanuel var jo også den av Bach-sønnene som i sin tid var mest berømt. Faktisk var han også til langt innpå 1800-tallet mer navngjeten enn sin far.
Det Norske Kammerorkester er et ungt orkester som ikke ser noen grunn til å hvilke på gammel lmeritter. De spiller rett fram og står på!
Slik dreidde det seg om godt humør, i første rekke om en frisk og humørfylt Steven Isserlis.
