Janine Jansen tilhører utvilsomt de fremste rekkene av fiolinutøvere i verden i dag. Søndag besøkte hun operaen i Bjørvika. Hun ga oss en konsert hvor hun gjorde inntrykk med sitt skimrende og skyggeaktige magiske spill.
For det var ikke populære svisker hun hadde valgt ut for sitt Oslo-publikum. Utenom en enslig Brahms-sonate var det musikk av det tildels ytterst krevende slaget med krav til å lytte og være oppmerksom, og hvor mye gikk så absolutt inn hos oss. Intenst. Rikt.
Den Norske Opera & Ballett 6.3.2016 Poulenc: Sonate for fiolin og klaver, Op. 119
Brahms: Sonate for fiolin og klaver nr. 3 i d-moll, Op.108, Szymanowski: Mythes “Trois Poemes”, Op. 30,, Prokofiev: Sonate for fiolin og klaver nr. 2 i d-moll, Op. 94
Janine Jansen – fiolin, Alexander Gavrylyuk – klaver
Det begynte med Poulenc. Her etterlot hun seg en annensats i hans fiolinsonate som gjorde sterkt inntrykk. Vekselvirkningen mellom lys og skygge, hvordan det blafret fram og tilbake, var besnærende og fengslende. I de mest «mystiske» partiene kunne vi ane et drag av Bartok, før vi ble dratt videre i dette skimrende skyggespillet.
Vi får unnskylde vår opplevelse av Brahms, men det blir som det meste av musikken vi opplever fra hans hånd. Derimot var den polske impresjonistpåvirkete Szymanowski’s «Mythes Trois Poemes» også et verk som førte oss langt av gårde i fortryllelsens magiske verden.
Avslutningen med en av Prokofievs sonater ble en nesten majestetisk framføring på denne reisen. Han skrev denne fiolinsonaten under krigen i fri omarbeidelsae av en tidligere fløytesonate.
Mye godt å si om den nederlandske fiolinisten, men godord må også falle på pianisten Alexander Gavrylyuk. For et spill, for en lydhør akkompagnatør!
Dette var en konsert som varmet.
