Oslo Konserthus 25.10.2012 Mark-Anthony Turnage: Blood on the floor, Oslo-filharmonien, dir.: Jonathan Stockhammer, John Parricelli – gitar, Peter Erskine – slagverk, Martin Robertson – saxofon, Frode Berg – bass
Man må forsøke og prøve seg fram. Dette er forutsetningen for at kunstmusikken i det hele tatt er i stand til å overleve. Uten at musikkbildet forandrer seg vil den ikke fornyes.
Men da må man også kalkulere med at ikke alt faller like heldig ut.
Som denne konserten. Uansett fra hvilken synsvinkel jeg forsøkte å se den gjorde den ikke noe inntrykk. Hverken som samtidsmusikk, jazz eller symfonisk musikk. Det hjelper lite at verket i sin tid ble urframført av Ensemble Modern som var den siste gruppa Frank Zappa gjorde plateinnspillinger med.
Verket er fra 1994 og skrevet av britenes Mark-Anthony Turnage, en komponist som har markert seg i flere sjangere. Det har ni satser, varer fem kvarter og er skrevet for jazz-solister og et ensemble symfonikere. Som tittelen antyder skal det være inspirert av Francis Bacon‘s bilde av samme navn. Men det har også referanser til komponistens bror Andy som døde av narkotika-misbruk.
Innimellom svingte det tildels sterkt. Men det var glimtvis. Som helhet forlot jeg konserten nesten like upåvirket som da jeg kom.
