Per Petterson: Jeg nekter, Oktober forlag 2012, 295 s.
Årets bok fra Per Petterson stiller krav til leseren. Du må kunne følge med i den lille skriften helt øverst ved begynnelsen av hvert nytt avsnitt og du må ha såpass god tid at du får med deg alle de små nyansene. For boka hopper også mellom nåtid og fortid og med forskjellige fortellerstemmer og tidssprang på 35 år sier det seg selv at du må være våken i en helt annen grad enn når du leser en vanlig lineær fortelling.
Men kommer du deg gjennom dette som kan fortone seg som hindre, åpenbarer en leseropplevelse seg, en verden av såre vennskapsforhold og en familie som blir revet fra hverandre. Det blir en øm og vakker fortelling om oppløsing, om vennskap som var viktig i en periode av livet, og om venner som møtes igjen etter 35 år og hva som skjer i forbindelse med dette møtet. Underveis oppstår mange korte sidehistorier med referanser til dette. Til slutt får du noen linjer som kan oppklare noen av de spørsmålene du reiste underveis ved lesingen av boka. Her er intet unødig, kunstlet og overflødig, språket flyter lett og ukomplisert.
Ingen lett bok å komme gjennom med andre ord, men å stille sterke krav til oss som leser likte vi! Det blir en rik verden å møte av brutte sammenhenger, manglende kontakt og søken etter holdepunkter i livet når du har kommet gjennom disse tilsynelatende ‘hindringene’.
For denne roman fikk forfatteren årets Bokhandlerpris. I den forbindelse ble det opplyst at Per Petterson fra Veitvedt har vært Norges mest suksessrike skjønnlitterære forfatter internasjonalt gjennom tidene. Dette sier en god del i et land som har fostret en Knut Hamsun men Per Petterson er blitt oversatt til nesten femti språk og er blitt utrolig populær i land som USA og Storbritannia.
