Torgrim Eggen: Jern, Cappelen-Damm 2010 379 s.
Torgrim Eggen gjør det ikke lett for leserne i sin nyeste bok. Jern er bygget opp på en svært uvanlig måte. Det er riktignok en episk fortelling, men den fortelles med tre forskjellige stemmer som veksler mellom e-mail, manusark (refusert roman) og SMS’er.
En flokk mennesker samler seg på den nedlagte folkehøyskolen Trudvang i in dre Enfold, dvs. ‘et sted i Østfold’. Her gjør de seg klare for jordas undergang. Eggen maler opp et skrekkscenario som delvis er hentet fra tilgjengelige kilder av undergangsapostler og delvis av det faktum at jorda går raskt mot overoppheting og befolkningstrengsel. I USA har eksempelvis slike isolerte samfunn eksistert helt siden hippie-tida på 1970-tallet og det er nok stoff å hente i denne bisarre blandingen av hallusinogen og schizofren overtro. Internett gjør at tilgjengeligheten på informasjon er stor.
Forfatterens jeg-stemme er tydeligvis et dophue som er på flukt fra baltere som akter å knuse kneskålene hans. Han finner tilflukt, fred samt litt mer eller mindre villige damer i denne kolonien.
Jeg må ærlig talt innrømme at jeg hadde store problemer med å tilegne med denne fortellerformen til å begynne med. Men snart fant fortellingen sin plass og den begynte å leve på sitt fascinerende vis. Det er en artig og underholdende bok Torgrim Eggen har prestert. Litt uvanlig og metafysisk riktignok men når du kommer inn på personene på livet fengslende på sitt vis.
