Richard Strauss: Ariadne auf Naxos
Jessye Norman, Julia Varady, Edita Gruberova, Paul Grey, Dietrich Fischer-Dieskau, Olaf Bär, Gewandhaudorchester dir.: Kurt Masur
Philips 475 6674 (1988)
Dette holdt nesten på å bli en historisk innspilling. For rett etter at opptakene var ferdig gikk Kurt Masur i spissen for sitt orkester til de historiske konsertene som bidro til å føre til DDR-regimets fall. Derfor spesielt å få med seg at dette kanskje var en av de aller siste VEB-innspillingene (VEB=Folkets Egen Bedrift) internasjonalt fra salige DDR.
Men det er en annen historie. For Richard Strauss’ operaparodi har slettes ikke noe slikt tema innebygget skrevet som det er i forkant av den første verdenskrig. Her er det blott til lyst fra ende til annen i wienersk atmosfære. Skjønt komedien har jo noe alvor for seg også. Richard Strauss har et par komponistkommentarer til divaers nykker og parykkmakeres vanskeligheter underveis. Mest av alt er tilstedeværelsen av selskapspiken Zerbinetta som skal synge og danse på nachspielet etter premieren på operaen en virkelig torn i øynene på en seriøst-arbeidende komponist.
Men dette er en innspilling som spesielt må framheves for det er Jessye Norman for alvor får utfoldet seg i rollen som primadonna og Ariadne. Det er en lykkelig rolle for henne. For her får hun fram alle sider ved seg selv, det humoristiske, lett flørtende og også det dramatiske. Men der vi særlig fjetres er hennes lange partier som Ariadne i selve operaen (annen akt). Her ser vi at hun er en stor sanger, en av sin generasjons aller største. Mest iøynefallende er hvordan hun skiller seg klart fra de andre – og fremragende! – damestemmene som Julia Varady og Edita Gruberova. Bare med hennes inntreden i annen akt får spillet en annen og langt mer alvorlig karakter.
En skulle kanskje tro at hun med sin veldige stemme vil blåse alt over ende med sine vulkanliknende utbrudd. Noen ganger undres en også om CD-rillene virkelig holder!
Denne operaen er, både med sitt forspill og sin ‘egentlige’ opera et overflødighetshorn fra Rihard Strauss’ side, selv om han måtte gjennom mange utkast og flere versjoner før vi fikk den operaen vi i dag kjenner. Det er underholdning av fremste merke, med løyer og forlystelser men det er også ‘tradisjonell’ opera med greske guder og nymfer slik oldtiden gjerne ville ha oppfattet dem.
Dietrich Fischer-Dieskau har rollen som musikklærer. Det er morsomt å stifte bekjentskap med en av det 19. århundrets aller største i hans høst som utøvende sanger. Innspillingen har jevnt over en solid besetning og Kurt Masur styrer det hele.
Men først og fremst er dette Jessye Norman. I disse dager hvor vi styrer inn i en Ariadne auf Naxos-premiere her i hjemlige trakter er dette inspillingen for alle de som blir forført av Richard Strauss’ og Hugo von Hofmanthals deilige opera. Det er et kjøp som vi vil anbefale på det sterkeste.
