Johan Svendsen: Orkesterverk vol. I, Karneval i Paris op. 9, Romeo og Julie op. 18, Fest polonese op. 12, Romanse for fiolin og orkester op. 26*, Träume, Zorahayda op. 11, I Fjol gjætt’e Gjeitinn, Sæterjentens Søndag, Norsk Rapsodi nr. 1 op. 17, Norsk Rapsodi nr. 2 op. 19
Bergens Filharmoniske Orkester, dir.: Neeme Järvi, Marianne Thorsen – fiolin*, Chandos CHAN 10693
Ved siden av Edvard Grieg er Johan Svendsen utvilsom vår største komponist. Derfor må det bare av denne grunn utdeles en fjær i hatten for det prisverdige tiltaket å utgi hans orkesterverk på CD. Når det bærer betegnelsen vol. I skjønner vi at det kommer et volum II og at dette i det minste må inneholde hans to symfonier.
Vi kan enkelt si det slik at mens Grieg tok seg av miniatyrene – klaverstykkene, sangene og salongmusikken – opptrådte Johan Svendsen med det mer tyngre og utadvendte. Symfonisk og dramatisk musikk med stort spenn viser at hans eier stor kunnskap om orkesteret og dets klangfarver. Han var også en mesterlig dirigent og tilbrakte de siste tiår av sitt liv som sjefsdirigent for Det Kongelige Kapel ved Det Kongelige Teater i København. En kan kanskje beklage at dirigentgjerningen tok for mye av hans tid, slik at komponeringen kom i annen rekke, eller opphørte helt de siste tredve årene. Men det han likevel laget tilhører det fremste av musikk som er skapt her i landet.
Her får vi altså orkesterverk som må være noe av det fremste som er skrevet av nordmenn for symfoniorkester. Særlig velkomment vil vi hilse innspillingen av hans to rapsodier og orkester-bearbeidelsen av vennens Wagners sang Träume fra Wesendonck-Lieder. Johan Svendsen var en nær omgangsvenn med Richard Wagner og Cosima.
Først og fremst ruver riktignok de store orkesterverkene, symfoniske dikt og musikk skrevet for festlige anledninger. Karneval i Paris spilles jevnt og trutt – og det fortjener dette orkesterstykket. Men vi trenger så absolutt å stifte nærmere bekjentskap med verk som Romeo og Julie og Zorahayda. Marianne Thorsen gjør en flott versjon av Johan Svendsens mest spilte verk, hans romanse for fiolin og orkester.
Det nærmest lå i kortene at Johan Svendsen ville følge etter den ypperlige serien med innspillinger av Johan Halvorsens verk med Neeme Järvi og Bergens-filharmonikerne. Dette symfoniorkesteret er et av de ytterst få i verden som kommer med nye innspilllinger på CD nærmest hver måned og plateselskapene slåss om dem. Men vi hopper ikke i taket på samme måte som med Johan Halvorsen-innspillingene av den grunn at Johan Svendsens verk er atskillig mer kjent og spilt (utenom på Nationaltheatret ved juletider) enn Johan Halvorsens. Dermed spruter det ikke av nyhetens interesse med fengende og sprudlende musikk vi knapt har hørt før.
Men likefullt er det verdt å sette et kryss taket.
Et solid kryss.
