Oslo Konserthus 19.2.2011 Johan Svendsen: Norsk Kunstnerkarneval, Tsjaikovskij: Symfoni nr. 5, Oslo-filharmonien dir.: Vasily Petrenko
Oslo-publikummet er sugen på en ny karismatisk sjefsdirigent for Oslo-filharmonien. Man har jo opplevd hva sjefsdirigenter kan utrette for orkesteret, ja, for hele musikklivet: glemmes skal ikke Mariss Jansons enorme innsats de tredve årene han var sjef her, ikke minst hvilken betydning dette hadde for å gi norsk musikkliv selvtillit. Derfor er man oppmerksom når på en ny ung russer, endog med Mariss Jansons’ egen elev fra St.Petersburg, gjør sin entre som orkesterets nye sjefsdirigent!
Anerledes kan man ikke tolke det at på en lørdag formiddag strømmet folk til Oslo Konserthus i hopetall for å ønske Vasily Petrenko velkommen for første gang som orkesterets nye sjefsdirigent. Riktignok tar han ikke over før i august 2013, men nå kunne man ønske ham velkommen som nettopp dette i og med at kontrakten ble undertegnet i går.
Det ble en folketilstrømning omtrent uten sidestykke, som noe vi kanskje aldri før har opplevd når det gjelder klassisk musikk. Vi var selv ute i såpass god tid, en halv time før konserten, at vi regnet med å finne god nok plass. Trodde vi. For da vi kom var salen alt prakkendes full og dørene lukket. Bare vennlig betjening slapp oss inn i egenskap av det vi er. Oslo-publikummet har kanskje etterhvert blitt vandt til festivalmønsteret; at skal man få sitteplasser bør man være ute i god tid. Anerledes kan vi ikke tolke dette. I hvert fall ville man gi den nye sjefsdirigenten en hjertelig og varm velkomsthyllest!
Vasily Petrenko er et unikum. Han er ung, frisk og har et sterkt vinnende vesen. Det gode humøret tar han med opp på podiet. Han er dristig nok til å spå en ny epoke med orkesteret, han sier rett ut at orkesteret er topp, har et sterkt internasjonalt ry – men kan bli enda bedre!
Da er målene satt. Får vi håpe at han får rett!
Dristig var det i hvert fall å velge Tsjaikovskijs femte symfoni når han skulle introdusere seg som nyansatt sjefsdirigent. Da legger han seg på aller øverste hylle med dette orkesteret. For Tsjaikovskij-symfoniene, hvor den femte er sentral, var nettopp orkesterets store gjennombrudd i sin tid med innspillingene med Mariss Jansons. De ble kåret av engelske kritikere som de beste som noengang var gjort av innspillinger av Tsjaikovskijs symfonier.
Det sitter nok av musikere igjen i dette orkesteret fra denne tiden. I hvert fall løftet musikken seg i går til helt store høyder. Aldri har vi hørt vakrere hornsolo i annensatsen og sistesatsens coda fikk faktisk en ekstra smell.
Petrenko har opplevd det utrolige å heve interessen for klassisk musikk betydelig i hjembyen til The Beatles. Han forteller at han knapt har sett et ledig sete den siste sesongen på sine konserter. I går opplevde han et Oslo Konserthus tettpakket inntil siste plass av et konsertpublikum som varmt ønsket ham velkommen. Heller ikke her var det et ledig sete. Vi tror vi aldri før har opplevd slik publikumstilstrømming.
Må vi også føye til at Konserthusets berømmelige ‘u’akustikk – den som sendte Mariss Jansons ut av Norge – viste seg fra en hyggelig side i går. Tett av folk i salen og med et fullt publikumspodium bak orkesteret oppsto den rette resonnansen med velklingende og kraftig akustisk trøkk.
Velkomsten og jubelen i salen var det ingenting å si på. Måtte bare den vellykkete starten bety starten på en stor epoke!
