Oslo Konserthus 5.12.2013, Magnar Åm: Studie over ein salmetone frå Luster, Schumann: Klaverkonsert, Rimskij-Korsakov: Scheherazade
Oslo-filharmonien, Rafael Payare – dirigent, Christian Ihle Hadland – klaver
De som trosset uvær og alle advarsler om ikke å bevege seg ute i stormnatten fikk litt av en opplevelse. Vårt nye klaverfantom Christian Ihle Hadland viste seg fra sin aller beste side i Schumanns klaverkonsert. Lett, lekende og elegant turnerte han flygelet som han ikke har gjort annet. For en klaverutøver vi har fått!
Vi kan nesten si han er blitt en reisende i a-moll. For det er bare fem dager siden han spilte Griegs a-moll konsert i Sverige med svenskenes prestisjeorkester Svenska Kammarorkesteern. Om ikke annet kan vi si at det sto til jubel i a-moll!
Griegs og Schumanns konsert er jo ganske like, Grieg brukte Schumanns konsert som et slags mønster da han skrev sin konsert. Men det er jo ikke de samme konsertene. Vi har mye å glede oss til i årene framover for 30-åringen fra Stavanger.
Den unge dirigenten Rafael Payare har vi sett før her i Konserthuset. Men ikke på podiet, han fulgte fra salen sin frue Alisa Weilsteins vanvittige flotte gjennomføring av Elgars cellokonsert for et par uker siden. Han er en framtoning som det er vanskelig å ikke merke seg.
Men i går var det han selv som sto i sentrum for musikken. Denne unge venezuelaneren som er fostret opp i landets vanvittig flotte El Sistema som gir unge og fattige barn en mulighet til utvikling og verdighet viste at det ikke bare er den ressurssterke delen av verden som kan trylle fram ungdom med sterk musikkforståelse. Her fikk vi til overmål et stykke moderne norsk klassiker framført med innhold og opplevelse som ga gjenlyd. Magnar Åms studie over en salme fra Luster er blitt et klassikerverk av i dag – og det gleder oss.
Men det absolutte høydepunktet var den fem kvarter lange framføringen av Rimskij-Korsakovs Scheherazade. Når vi hører musikk som dette forbløffes vi bare over hvor lite det er vi kjenner av russiske musikk, eller rettere, russisk musikk av denne typen. For Rimsky-Korsakov var den viktigste personen i gruppen av russiske nasjonalistiske komponister som i motsetning til Tsjaikovskij søkte inspirasjon fra folkelige temaer, sagn og historier. Han var en eksellent orkesterbehandler og sto for orkesterbearbeidelsene av mange av Mussorgskijs verk. Hans femten operaer er en musikk-skatt uten like, bare synd de omtrent ikke oppføres her i Vesten.
Ikke minst: han etterlot seg viktige spor for ettertiden gjennom blant annet elevene Stravinskij og Prokofiev. Stravinskijs gjennombruddsverk Ildfugen er som snytt ut av Rimsky-Korsakovs verden.
Hans mest populære orkesterverk Scheherazade er basert på sagnene rundt Tusen og En Natt. Det er et fargerikt og levende musikkverk. Musikksnutter fra særlig førstefiolinist Elise Båtnes binder satsene sammen.
Det er herlig musikk, varm og helsebringende en luguber høstkveld som dette. Og sannelig hadde ikke vindkastene gitt seg da konserten var over!
