Oslo Konserthus 17.10.2002 Schubert: Ouverture til Genoveva, Hellstenius: 1963 – Concerto for Ensemble and Orchestra (Bestillingsverk uroppf. )#, Glazunov: Fiolinkonsert*, Mozart: Symfoni nr. 40, Henning Kraggerud, fiolin*, Catharina Chen – fiolin#, Camilla Kjøll – bratsj#, Torun Stavseng – cello#, Mats Johnsen – trompet#, Christian Hadland – klaver#, Oslo-filharmonien, dir.: Rolf Gupta
Dette var den første av tre jubileumskonserter for Barratt-Dues Musikkinstitutt i regi av Oslo-filharmonien. Det runder nå 75 år. En kan gjerne si at det er et jubileum som Oslo-filharmoniens medlemmer avholder for å hylle sin egen musikkutdanning.
For det lar seg ikke nekte at brorparten av det etablerte musikklivet her til lands har vært innom dette musikkinstituttet og de fleste kan takke dets lærerkrefter for hva de har gitt dem av hjelp til å utvikle seg til å bli profesjonelle musikere.
Bare en slik enkel sak som at gårskveldens hovedsolist, Henning Kraggerud – forlengst etablert internasjonalt – er tidligere elev ved instituttet. Og at hans eldre bror er en av de ledende lærerkreftene der i dag.
Historien om dette musikkinstituttet er derfor historien om norsk musikkliv.
Derfor ble de to verkene med solister også de som tildro seg mest oppmerksomhet. Henrik Hellstenius’ bestillingsverk er skrevet for denne anledningen og hadde fem solister fra instituttet.
I utgangspunktet hadde verket en konsertant form. Men som et moderne verk av i dag, virket det som om komponisten ønsket å gjøre litt ekstra pling-plong ut av det og første del låt dessverre noe forstyrrende for oss. Men etter de første kraftsatsene, fant komponisten seg bedre til rette. Det klang ut og fant en spennende form i lange toner fra særlig de tre strykerne. Mot slutten bandt spenningen seg opp mot interessant samklang mellom orkester og soloinstrumentene. Her var det tydelig at verket fant stor gjenklang hos publikum.
Men klart tydeligere var Glazunovs fiolinkonsert fra 1905 i formen. Russisk senromantikk uten at det ble for tyktflytende fra en komponist som hadde henholdsvis Tsjaikovskij og Sjostakovitsj i hver sin ende av sitt livsløp. Mye av æren for framføringen må tilfalle Henning Kraggerud som i denne konserten fant et syngende soloparti hvor han fikk anledning til å briljere. Han har utviklet en tone i instrumentet som kom fint og klart fram i denne konserten. Stor og velfortjent applaus fra en fullsatt sal.
Jubileumskonsertene fortsetter i dag og i morgen med et nytt program.
