Gunnar Staalesen: Kalde hjerter , Gyldendal 2008, 283 s.
Varg Veum er her igjen i god gammel form. Gunnar Staalesens krimhelt er omtrent den mest folkekjære som er skildret i norske krimbøker. I flere tiår nå har han gledet oss med nesten årvisse beretninger og etterhvert er filmene om ham også blitt mange.
Bøkene er godt skrevet med et lite skjevt sideblikk til samfunnets skyggesider og treffende karakteristikker av personligheter og samfunnsbegivenheter. I denne boka bakser Varg Veum med en nyinnkjøpt datamaskin og det at vi ikke er kommet lenger enn til dataalderens første år betyr at vi sannsynligvis har mange boksider og atskillige utgivelser i vente i årene framover.
Varg Veum er det nærmeste vi kommer her hjemme til den losslitte antihelten Philip Marlowe. Folk er glad i ham fordi han ikke er perfekt. Han har løs slipp, er ingen hardtslående action-helt og liker sin pils på Børs og oppfører seg ikke alltid slik rammene for det bergenske borgerskapet fastsetter. Dessuten er han lun og har treffende karakteristikker av samfunnstopper og hardt kriminelle.
Årets bok er intet unntak. Det er en Varg Veum-bok med alle de ingrediensene vi kjenner og setter pris på. Varg Veum bli oppsøkt av en prostituert som er bekymret fordi en venninne – og kollega – er forsvunnet og fordi det opptrer menn på markedet som mishandler kvinner.
Handlingen styrer ikke unna de klassiske ingrediensene med tradisjonelle skurker med knyttnever og skytevåpen – en av dem har til og med fått Håvamål på hjernen. Men under den ytre handingen ligger et indre drama med besteborgere i hovedrollen. Barn blir unyttet og misbrukt og Varg Veum får god nytte av sin bakgrunn og kontakter i barnevernet.
Med andre ord: Årets Varg Veum-bok holder det du forventer av en Varg Veum-bok. Du garanteres underholdende og spennende lesing!
