Oslo Kammermusikkfestival Universitetes aula 12.8.2011
Mussorgskij: Bilder fra en utstilling, Denis Kozhukhin – klaver, Nordheim: Partita für Paul, Arve Tellefsen – fiolin, Rachmaninov og Strauss: Sanger, Mari Eriksmoen – sopran, Jie Zhang – klaver, Brahms: Strykesekstett op. 18, Eldbjørg Hemsing – fiolin, Liv Hilde Klokk – fiolin, Ida Bryhn – bratsj, Ellen Nisbeth – bratsj, Sandra Lied Haga – cello og Nina Dolgintseva – cello
Noe har forandret seg fundamentalt i Norge etter de tragiske begivenhetene i sommer. For da statsminister Jens Stoltenberg entret talerstolen og skulle formelt åpne kammermusikkfestivalen i Oslo, reiste alle seg i Universitetets aula og ga han langvarig applaus før han i det hele tatt fikk sagt et ord.
Kammermusikkfestivalen i Oslo – og definitivt åpningen av den – er noe av det nærmeste vi kan komme til et arrangement som samler det lille vi har av fiff i vårt land. Her kommer de, det som er av Frogner-adel og åsen-beboere, og nettopp derfor er det ikke akkurat dagligdags at denne forsamlingen av Oslo 2-beboere reiser seg for å gi en Arbeiderparti-politiker stående applaus.
Talen til statsministeren var kort og grei, ikke for lang og faktisk svært improvisert. Men alvoret og henvisningen til det tragiske som liggger bak oss, var helt tydelig. Hans ord om at musikken gir oss trøst og håp i tragedien, var velvalgte.
Den russiske pianisten Denis Kozhukhin framførte Mussorgskijs Bilder fra en utstilling med stort schwung og mye vibrato. Pedalbruken kunne gi pekepinn på noe nærmest et orkester, noe den formidable akustikken i den nye aula’en understreket. Stykket var bevisst valgt ut nettopp for å rette oppmerksomhet på Munchs bilder som nå kommer nyrestaurerte fram i en gjen-oppusset og ‘ny’ knirkefri aula (de monumentale bildene – Historien, Solen og Alma Mater – er faktisk tatt ned, frisket på og satt inn igjen). Det livgivende motivet i Solen er også en flott illustrasjon av vår situasjon akkurat nå, vi må ikke gi opp, livet fortsetter!
Det ble mer assosiasjoner til bildekunst, Arve Tellefsen framførte Arne Nordheims Partita für Paul som ble skrevet til en Paul Klee-utstilling på Henie Onstadsenteret i 1985. Stykket var fascinerende der fiolinisten i de to siste satsene spilte med seg selv i form av sløyfer som var opptak for få sekunder siden og som ble gjentatt. Virkningen av små pizzikatto-knips med en hviskende nærmest overjordisk fiolintone høyt oppe i diskanten var besnærende og fascinerende.
Mari Eriksmoen viste at det ikke er noe galt med akustikken i den nye aulaen. I sitt utvalg av sanger av Rachmaninov og Richard Strauss demonstrerte hun at aula’en fortsatt står seg uten mic og forsterket lyd.
En feiende frisk gjeng av unge jenter anført av Eldbjørg Hemsing framførte den første strykersekstetten til Brahms. I dette ungdomsverket er ikke Brahms knuget av akademiske konvensjoner og han framstår faktisk som litt av en ‘fræsking’ med sans for det utradisjonelle. Akkurat det vi trengte slik situasjonen er, ungdommen peker vei mot framtiden!
Det hører også med at da de seks jentene ble tildelt hver sin rose etter konserten kastet de dem spontant mot statsministeren som satt på første benk med først bratsjist Ida Bryhn som tok initiativ til stuntet.
Kammermusikkfestivalen i Oslo er nå i gang og i en uke framover skal vi kunne nyte musikk rundt i byen, på Bygdøy og Hovedøya.
