Oslo Konserthus 14.8.2009 Åpningskonsert Oslo Kammermusikkfestival
Ligeti: Forspill til «Le Grand Macabre», Berge: «Fine Thing» for trompet og strykere, Xenakis: Okho, Albinoni: Trompetkonsert B-dur op 7 nr 3, Sibelius: Romanser og klaverstykker, Bartok: Divertimento for strykere
Tine Thing Helseth, Birgitte Christensen, Håvard Gimse, Kroumata, TrondheimSolistene
Kammermusikkfestivalen i Oslo er i gang. I over en uke framover vil det klinge av klassisk musikk i hovedstaden. Åpningskonserten var som sedvanlig en riktig festgalla for de av fiffen som alltid har sett på denne festivalen som noe spesielt å ‘vise seg fram på’. Men også for oss andre. Kammermusikk er blitt noe mer enn begrep. Det er blitt en folkekjær musikksjanger. Sjelden kommer man så tett inn på nerven som når man hører kammermusikk. Her er musikken blottet for danderinger og pynt, her framstår den rene musikken, naken og utilslørt – og taler på denne måten til oss, berører oss som bare musikk kan.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre hadde et vesentlig poeng der han i sin åpningstale gjorde et poeng av at musikken mer enn noen annen kunstform er i stand til å gi oss rike opplevelser som ikke noe annet er i stand til. Dessuten hvordan den knytter bånd. Her trakk han fram et eksempel fra i fjor hvor den kjente palestinske steinkasteren Ramzi Aburedwan – han som kastet den første steinen i intifadaen i sin tid og ble avbildet over en hel verden – nå driver musikkskole i Ramallah og spilte på en konsert i Oslo med Arve Tellefsen.
Oslo Kammermusikkfestival har nå funnet sted i over tyve år. Festivalleder Arve Tellefsen kunne gjøre et ikke uvesentlig poeng poeng ut av det faktum at i dag er det et stort antall kammermusikkfestivaler som finner sted over hele landet – til stor berikelse for oss. Han gjorde også et ikke lite poeng av å rose musikkutdanningen for ungdom. I valgkamptider som dette er det ikke tvil om hva han ville fram til. Men han har et ikke lite poeng i at av de ukjente artistene som var med på den første festivalen for 21 år siden var da navn som unge Truls Mørk og fire jenter i Vertavo-kvartetten.
Hva gir musikken oss? Jo, opplevelse. Vi tolker alle forskjellig og vårt følelsesapparat kommer i sving på ulike vis når vi hører musikk.
Så også i går. Et blandet program som kunne appellere til det meste. Men det bør være liten uenighet om at Xenakis verk Okho, her framført av slagverksenmblet Kroumata ved hjelp av tre akkustisk forsterkete trekasser, var det som absolutt vekte størst oppmerksomhet. De banket og slo med håndflater, knoker, skohæler og annet og frambrakte på denne måten forskjellige lyder fra trekassene.
Verket er skrevet for såkalte djembés, afrikanske resonnanstrommer. Forskjellige rytmiske strukturer avdekket seg i lag på lag. Fascinerende! Spennende!
I den andre enden av skalaen befandt trompetvirtuosen Tine Thing Helseth og TrondheimSolistene seg. Med delvis ny musikk, delvis tradisjonell barokk (Albinoni), ga de oss en opplevese av mer tradisjonell retning. Nok en gang må vi understreke hvilken fabelaktig trompetspiller Tine Thing Helseth er. Hun har en evne til å frambringe følsomme og vibrerende elementer i sin musikkframføring som vi synes er helt unik. Vi skal ikke helt glemme TrondheimSolistenes dypdykk i Bartok. Hans spøkelsesaktige flimrende langsomme satser utløser alltid den rette stemningen av spennende mystisisme.
Birgitte Christensen og Håvard Gimse hadde gjort et arrangement av Sibelius hvor noen av hans romanser gled sammen med et par av klaverstykkene hans. Besnærende gjort!
En vellykket åpningskonsert. Med spreke Wenche Foss på første rad.
Så er det i gang. Kammermusikken vil svinge over hele byen i uken som kommer. Vi gleder oss!
