Jan E. Hansen (red.): Kjære Wenche, Bidrag av Toralv Maurstad, Bjørg Wallevik, Mona Levin, Per Haddal, Liv Ullmann, Terje Mærli og Annette Mürer,Gyldendal 2002 190 s.
Om knappe to uker fyller Wenche Foss 85 år. Nå æres hun med denne utgivelsen. Det er venner og kolleger som Toralv Maurstad, Bjørg Wallevik, Mona Levin, Per Haddal, Liv Ullmann, Terje Mærli og Annette Mürer som har kommet med hver sine bidrag.
Vekten er lagt på å gi et personlig portrett av henne. Ut av de få linjene som hver av disse personene gir av norsk teaters vitale førstedame stiger det fram og forsterker seg det bildet vi gjerne danner av henne. Hun er helt spesiell og kan ikke karakterises som annet enn Wenche Foss. Det er ikke bare på scenen hun har vært – og er – en førstedame. Også i den offentlige debatt, for syke og vanskeligstilte, engasjerer hun seg sterkt.
Derfor er kanskje det mest tankevekkende ved denne lille boka det lille risset Bjørg Wallevik gir av henne og hennes spontane nærhet til hennes datter som ble revet bort av kreft i altfor tidlig alder.
I alt som er skrevet og sagt om henne er det et punkt som fremdeles står åpent: hun slipper ikke offentligheten for langt inn på seg som person. Bak hennes energi, oppofrenhet og scenesjarm står også et menneske på godt og vondt. Hennes liv har ikke bare vært på roser, og det legger hun heller ikke skjul på.
Statistikkene bak i boka savner litt mer forklaring. Hva var denne rollen og hva betø den? Vi savner litt mer kjøtt og blod på hennes rollefigurer, særlig fra de senere år. Noen av dem er ennå så ferske at de fremdeles sitter sterkt i minnet.
Utvilsomt en bok som blir å finne i mange flate pakker. Men først og fremst er det en hyllest til Wenche Foss.
