Nicolas Barreau: Kjærlighet på menyen, Oversetter: Miriam Claire Lane, Cappelen Damm 2013
Aurélie har akkurat mistet sin elskede far og overtatt hans livsverk, restauranten, Temps des Ceries. Når vi møter henne har kjæresten hennes dratt sin vei og bare lagt igjen en lapp om at han har funnet sin livs kjærlighet. Etter å ha grått seg gjennom natten tumler hun ut i et regnvått Paris på måfå. Hun går og går og ender opp på en bru over Seinen. Der står hun og følger vannet med øynene til hun blir avbrutt av en politimann som tror hun har tenkt til å hoppe. Han er ivrig i tjenesten og stoler ikke på henne når hun sier at hun ikke skal hoppe. For å slippe unna ham smetter Aurélie inn i en butikk. Det viser seg å være en liten bokhandel og selv om Aurélie aldri leser plukker hun opp boka, Kjærlighet på menyen. Hun blir med en gang grepet av boka og leser gjennom natta. Hun er overbevist om at hovedpersonen er basert på henne og at restauranten i boka er hennes egen. Når dagen gryr er hun blitt besatt av ideen om å møte forfatteren, Robert Miller for å finne ut om hun var modell for kvinnen med smilet og for å fortelle at boken reddet livet hennes. På bokomslaget står det at Robert Miller elsker gamle biler, Paris og fransk mat og at han bor i nærheten av London med Yorkshire-terrieren Rock. Det det ikke står er at han hater offentlighetens lys som pesten. Når det viser seg å være så vanskelig å få Robert Miller i tale blir Aurélie etter hvert avstandsforelsket i ham, men er han helt slik han er beskrevet på bokomslaget?
Kjærlighet på menyen er en morsom og hyggelig kjærlighetsroman uten de store overraskelser, men med en fin tvist. Den er lettlest og koselig, og jeg ble glad i hovedpersonene, både den litt skrudde Aurélie og forlagsredaktøren, André Chabanais, med en hemmelighet. Paris er alltid et vellykket bakteppe for en kjærlighetshistorie, og boken får meg til å drømme meg tilbake til lysets by. Boken tar oss i tillegg med til Pére Lachaise-kirkegården og det legendariske Art Deco brasseriet La Coupole. Maten er beskrevet så malende at jeg ble sulten og oppskriftene er gitt bakerst hvis man blir inspirert til å prøve selv. Kjærlighet på menyen føles nesten som et filmmanus til en romantisk, forviklingskomedie og det skulle ikke forundre meg om den dukker opp på lerret. Jeg ser for meg Hugh Grant som den mystiske Robert Miller. Jeg likte godt denne boken og kan absolutt anbefale den videre.
