Ken Follett: Kjempenes fall, Cappelen-Damm 2010, 928 s.
Ken Follett har gitt oss en mastodont av en bok og varsler samtidig at dette er bare første del av flere som skal skildre det forrige århundret. Det tok sin tid å komme gjennom de ni hundre sidene som denne første boka omfatter, men det var vel verdt det.
Boka starter på begynnelsen av 1900-tallet og slutter et par år etter at fredsforhandlingene etter første verdenskrig er sluttført. Handlingen følger et utvalg hovedpersoner fra henholdsvis Storbritannia, Russland, Tyskland og USA. Slik settes vi inn i de viktigste begivenhetene som har funnet sted i tidsrommet 1900 – 1925. Ken Follett bruker fiktive hovedpersoner men historisk levende personer som Lenin, Trotskij, Churchill og Woodrow Wilson opptrer hist og her. Faktiske begivenheter er også med og skildret i romans form.
Dette er utvilsomt bokas styrke. Vår tid preges ikke akkurat av forståelse for historien, særlig ikke den nære historie. Ken Follett gir liv og nærhet til dette i romans form. Hovedbegivenhetene i denne boka er den første verdenskrig, den russiske revolusjonen og suffragettens kamp for kvinnelig stemmerett.
Forfatteren er selv waliser og handlingen tar til i kullgruvene i Wales. Han legger på ingen måte skjul på sitt politiske ståsted som Labour-tilhenger. Hans forakt for overklassen og aristokratiets arroganse og sløseri gjennomsyrer handlingen. Derfor blir det hele litt forutsigelig og det blir ikke vanskelig å se hva den neste boka i serien vil dreie seg om og hvilken vinkling han inntar.
Enkelte ganger fikk jeg på følelsen av at Ken Follett var farlig nær en såpe-fortelling når han skildret aristokratiets middager og strålende selskaper. Men så er vi tilbake i de sølete skyttergravene på vestfronten og kulda og nøden i Russland. Som med det evige kullstøvet i Wales blir dette et ferniss om legger seg over boka og skaper levende handling ut av vår nære historie.
