Jan Garbarek: In Praise of Dreams
Jan Garbarek – sax, synth, slagverk, Kim Kashkashian – bratsj, Manuy Katché – trommer ECM 1880 2004
Jan Garbarek er tilbake i det samme sporet som med Officium for ti år siden. Men det er klare forskjeller. Hilliard-ensemblet er byttet ut mot Kim Kashkashians bratsj og det klanglige aspektet har en langt annen fokus på denne utgivelsen.
Dette er nesten en forførende klangplate. Ganske tidlig tar musikken tak i deg – og der blir du. Det er så å si umulig å legge plata fra seg uten å ha spilt den gjennom. Og siden går den og går den. Virkemidlene er enkle. Det er ikke en overveldende mangde av synth-klang vi møter – vi legger knapt merke til den! – og hovedvekten legges på saksofonen og bratsjen. Instrumentene opptrer for det meste også akkustisk.
Det er tonen, melodien, som er CD’ens sterke side. Ribbet for mye elektronisk krims-krams er det det grunnleggende musikalske bildet som står igjen, og her viser Garbarek sin styrke som musikkmaler og toneskaper.
Samspillet mellom de to instrumentene blir det bærende. Det er dette samspillet som fascinerer og er forbløffende på betagende vis. Bratsj og tenorsaksofon ligger nærme hverandre. Instrumentene kler hverandre på en naturlig måte.
Bratsj-vitser har lenge vært et begrep i musikerverdenen. Selv om mye har forandret seg de siste årene har disse vitsene om orkesterets kanskje mest anonyme og tilbaketrukne instrument en lei tendens til å holde stand. Men etter å ha hørt denne plata vil enhver slik vits ha mistet sin mening. Garbarek har kanskje gjort like mye for bratsjens anseelse som til og med Mozart og Hindemith fikk til.
For dette er sterkt! Det er to instrumenter som kler hverandre som musiserer sammen som hånd i hanske. De skaper sammen en verden av musikk og klanger.
Garbarek har skapt musikk som kan sette deg i en nesten endeløs ekstase. Her er musikk som tar tak i deg og får deg intenst til å lytte. En sterk musikalsk opplevelse!
