Ståle Kleiberg: Symfoni nr. 2 ‘Klokkeskjæret’, Lamento – Cissi Klein in memoriam, Trondheim Symfoniorkester dir: Eivin Adland/ Rolf Gupta/ Christian Eggen Aurora ACD 5032
Det er sjelden at en CD med ny norsk musikk tar deg slik med en gang. Men dette er unntaket.
Forklaringene kan være flere. Musikken kan være Gorecki-spekulativ eller Søderlind-sødmefylt. Den kan være full av dramatiske effekter eller innovativ Pärt-meditasjon. Den er ingen av delene, eller for å si det på en annen måte, den er litt dramatisk, litt spekulativ, litt innoverskuende og har nok av tonale toneganger til å karakterisere den som utpreget nyromantisk.
Men først og fremst er dette Ståle Kleibergs egen musikk. Den står på sikre føtter i kraft av seg selv.
Sterkt inntrykk gjør Lamento – Cissi Klein in memoriam, ikke bare med sitt tydelige historiske innhold i faktiske begivenheter. Stykket er tilegnet 13 år gamle Cissi Klein som var en av jødene i Trondheim som ble deportert av nazistene til en dødsleir. Orkesterstykket er et av flere som komponisten har skrevet mot nazismen.
Symfoni nr. 2 var et bestillingsverk til tusenårsjubileet i Trondheim. I formen har det karakter av en kammersymfoni som den også heter i tittelen.
Men det er den første symfonien, Klokkeskjæret, som gjør denne CD’en. Symfonien er tenkt programmatisk og komponisten har i tankene sine sagnet om det kjente skjæret på Jæren-kysten hvor det etter sigende kan høres klokkekiming etter et skip som forliste der på 1500-tallet. Også senere skal båter ha gått på grunn her, og en av dem var Kleibergs egen olderfar.
Symfonien er nærmest beskrivende av bølger, hav, og det dramatiske forliset. Det er disse orkestermalende naturkreftene som gjør at denne musikken blir nær, forstålig og kan taes imot umiddelbart. Komponisten slipper den lange omveien som sær tonebehandling ofte gjør med nyere komposisjoner. Formen kan ofte stå i veien for innholdet, dessverre.
Men ikke her. Det er musikk som er levende og som tar tak i deg. En vellykket CD.
