Egil Sandø: Knut Gribb – Alvedansen , Commentum forlag 2009, 327 s.
Deteketivhelten Knut Gribb har gjenoppstått, denne gangen i stive permer – men løse blad – på Commentum Fortlag.
Knut Gribb er en klassisk norsk helt fra spenningslitteraturens verden. Forfatteren Sven Elvestad var den som introduserte ham på begynnelsen av 1900-tallet. Siden er det blitt atskillge fortellinger og ikke minst hørespill om denne populære detektiven, blant annet i Detektivmagasinet. Det er et stort antall norske forfattere som gjennom tidene har laget fortellinger og hørespill om Knut Gribb. Blandt dem er Herman Wildenwey, Gunnar Staalesen, Margit Sandemoe, Fredrik Skagen og Knut Nærum. Trekkene er trass årene de samme: han blir aldri enn mer enn 40 år, bor i Oscars gate bak Slottet med sin schäfer Nero og blir stelt for av husholdersken fru Halvorsen. Han er en forkledningskunstner og bærer oppnavnet Døden.
Den pensjonerte sosionomen Egil Sandø lar helten beholde disse trekkene i sin nye bok Knut Gribb – Alvedansen. Men ellers er det meste modernisert etter tidens krav. Forfatteren skal ha det plusspoenget at han i sin bok legger mye av tidligere tiders fortellerteknikk for på den måten å forsøke å holde noe av sjarmen og glorien over Knut Gribb ved like.
Derfor er dette en krimbok med to sider og jeg må innrømme at den viktigste, skikkelsen Knut Gribb, ble den viktigste for meg. Det er ikke til å komme forbi at fascinasjonen av Knut Gribb har vært til stede i mange tiår – og den er der ennå, og det er dette som gjør denne boka fascinerende. Den andre siden av boka er tuftet på kriminalitet med misbruk av små jenter, et tema som ikke er helt uaktuelt i vår tid. Forfatteren har tydelig øst av sin store kunnskap fra sosialvesenet og har introdusert en slags alter ego i en helt av en ‘høyreist’ sosialarbeider.
Bøkene på Commentum forlag er fattige på lim. Derfor faller de fra hverandre under lesing, noe som gjør selve leseprosessen vanskelig og tidskrevende.
