Koder og kabaler

Dan Brown-feberen har sett ut til å ha tatt noen av verdens skriveføre og i hvert fall to norske forlag. Dette er ikke den første boka som har dukket opp i forsøket på å etterlikne Dan Browns sjanger og stil. Her er det mystiske ritualer, kabaler og koder som dukker opp merkverdige steder fra og et dypdykk inn i eldgammel jødisk metafysikk.

Til alt overmål er det jødene og deres ekstremistiske arter av gamle skikker og gudetilbedelse som tilsynelatende får det. Men det hele løser seg opp i et plott som viser seg å være mer innviklet og usannsynlig enn som så.

Hadde bare boken vært velskrevet! Med forbauselse må en notere at etter hvert som sidene går hen, kjedes man mer og mer over fortellingen. Den ender da også på en merkelig og unaturlig måte, vi ville si, på stadiet før gymnasialt.

Will Taylor er en en ung journalist i New York Times. Han dekker mordtilfelle han tilfeldigvis ser har en forbindelse med hverandre. Dette tilstnelatende og greie utgangspunktet ender opp i en kakafoni av mystifisme, gamle jødiske skikker og merkelige kabaler. På slutten tar usannsynligheten i skrivemåten totalt over.

Forfatteren er helt opplagt et psevdonym for vi kan ikke tenke oss at vanlige skriveføre ville stå ansvarlig for noe slikt. Vedkommende er antakelig også journalist et sted, la oss gjette, en engelskmann som ønsker å gjøre karriere i USA med en bok som dette.

Det som undrer oss er at seriøse forlag er så bitt av da Vinci-koden at omtrent alt mulig ser ut til å passere. Så her er det bare å koke sammen noe riktig banalt, finne et riktig engelsk psevdonym, røre sammen noe tull med kabaler og mystiske koder og sende inn. Forlagene – ihvert fall to av de norske – tar imot deg med åpne armer!