Åsmund Svendsen: Halvdan Koht – Veien mot framtiden, en biografi, Cappelen-Damm 2013, 407 s.
I årene like etter krigen var navnet Halvdan Koht synonymt med utskjelling. Riktig eller ikke riktig fikk han skylden for at Norges beredskap sto på et så lavt nivå i aprildagene 1940 at det nærmest inviterte tyskerne til å spasere inn. Denne biografien er ikke ment som en oppreising for den daværende norske utenriksministeren i så måte. Den bare gir et bilde og et innblikk i hans mangeartede liv i offentligheten.
Halvdan Koht var langt mer enn utenriksminister i Arbeiderpartiets Nygaardsvold-regjering. Han var historiker og Ibsen-forsker og etterlot seg et uhorvelig antall bøker, artikler og skrifter i disse emnene. I tillegg var han målmann og kjempet for å fremme samnorsken.
Særlig når det gjelder historie er han en av de mest markante skikkelsene i forrige århundre. Det i seg selv er nok til å vekke interesse for ham som person.
Koht var håpløst naiv. Han trodde på nøytralitet og fredssaken og var ikke i stand til å innse hvilket forbrytersk sinnelag Hitler og nazistene hadde før det var for sent. Men da krigshandlingene for alvor var i gang om morgenen 9. april sto han fram som en av de fasteste og mest uforsonlige innad i regjeringen og ville ikke inngå inngå i noe som helst samarbeid eller kompromiss med overfallsmakten. Han brukte dels harde ord overfor de landsmenn som lot seg bruke, som høyesterettsjustitiarius Paal Berg og Oslo-biskop Eivind Berggrav som i 1940 gikk inn i det såkalte Administrasjonsrådet en kort stund. Vi skal heller ikke glemme at Stortingets presidentskap på et tidspunkt faktisk var villige til til å gå i forhandlinger med overfallsmakten.
Slik framstår landets manglende forsvar og forsvarsvije mer som et nasjonalt trauma enn noe som ene og alene kunne skyldes utenriksministeren. Men Kohts dels naive linje før krigen, han overså de varsler og meldinger som kom inn og orienterte ikke regjeringen om dem, og hans uforsonlige linje etter 9.april mot navngitte nordmenn, falt mange tungt for bryst. Han trakk seg derfor fra regjeringen i 1941 etter tildels hard intern kritikk. Etter krigen ønsket han å bli stilt for riksrett på grunn av all kritikken, for å få sine handlinger rettslig belyst. men Arbeiderpartiet som satt med flertall på Stortinget så at dette lett også ville omfatte hele den daværende Arbeiderparti-regjeringen og satte bommen ned.
Det er en stor og til tider kanskje litt tung biografi historikeren Åsmund Svendsen har gitt oss. Den forteller ikke bare om personen Halvdan Koht, om målsak, Ibsen- og historieforskeren, men går også inngående inn på det brennbare som skjedde i dagene før, under og etter 9. april. Det står forfatteren til ære at han ikke legger skjul på hva som skjedde, også av det som kan synes negativt for Kohts omdømme.
Slik sett en biografi som gir et innblikk i viktige deler av nyere norsk historie og som også skildrer en person som har satt spor etter seg på langt flere områder enn i partipolitikken.
