Oslo Konserthus 4.5.2006 Tsjaikovskij: Fiolinkonsert, Prokofiev: Symfoni nr. 4, Oslo-filharmonien, dir.: Gianandrea Noseda, Joshua Bell – fiolin
Han kom, spilte og vant. Den amerikanske fiolinisten Joshua Bell beseiret alle med sitt spill. Overbevisende, virtuost og med en framføring av Tsjaikovskijs fiolinkonsert med stor selvfølgelighet tok han podiet i besittelse og trollbandt salen.
Umiddelbart kunne han faktisk minne om Leif Ove Andsnes. Både utseendemessig og i scenesjarm er det visse likheter. Men ikke bare på det ytre plan, begge eier den samme evne til fremragende spill. Joshua Bell har en status nær en populærartist i hjemlandet. Noe av grunnen til dette fikk han vist i går.
For fem år siden gjestet han Oslo med å spille Barbers fiolinkonsert. Denne gangen fikk vi høre ham i Tsjaikovskijs konsert. Det er ikke mer enn ikke fullt tre år siden vi hørte Anne-Sophie Mutter i den samme konserten. Men deres spill er vidt forskjellig. Der vår tyske venninne briljerte og kanskje tok seg elegante friheter viste Joshua Bell en selvfølgelig sikkerhet.
Oslo-filharmonien og Gianandrea Noseda overrasket oss stort etter pause. For første gang ble Prokofievs fjerde symfoni framført av orkesteret. Og for et spenstig spill! Vi merket det allerede i førstesatsen som satt med presisjon. Prokofiev vet å skrive musikk som det er stort trøkk i, maskinalderens komponist som han er kanskje mer enn noen annen.
Det ble oppgitt i programmet at den versjonen av symfonien vi hørte var den første, op. 47 fra 1930. Men av lengden å dømme minnet det mer om den andre reviderte, op. 112 fra 1947. Uansett var det stor musikk.
Programmet for neste sesong er nå lagt fram. Og her er det ikke akkurat mangel på 1900-talls musikk. Dette viser orkesteret til fulle at det har grep om. Vi gleder oss!