Oslo Konserthus 15.5.2014 Wagner: Tannhäuser ouverture, Schumann: Cellokonsert, Ørjan Matre: Konsert for orkester (uroppføring)#, Oslo-filharmonien, dir.: Peter Szilvay, Andreas Brantelid – cello. Harald Herresthal – fiolin#
Vi konfrontertes med våre vaneforestillinger. Men konfrontasjonen varte og rakk. Den ble aldri ferdig. Til slutt drepte den selve nyfikenheten og opplevelsen av å ha blitt rykket opp av stolen og ha opplevd noe uvanlig. Kanskje det var meningen?
Ørjan Matres nye verk ble uroppført på denne konserten og var utvilsomt kveldens hovedattraksjon. Komposisjonen med det enkle navnet Konsert for orkester tok drøye fem kvarter å framføre – eller var det mer? (musikken pågikk ennå på et vis oppe i salen lenge etter at lysene var slått på og publikum i ferd med å forlate salen).
Orkesteret hadde startet allerede før pausen var over. En enkelt klang – en tone – ble fastholdt (eller gjentatt?). Etter en tid kommer dirigenten inn og vi har visshet om at urframføringen har startet. Underveis glimter det til med en slags fiolinkonsert lagt inn under orkesterkonserten. Messingblåsere oppe på publikumspodiet blåser fanfarer. På slutten forlater noen av musikerne sine plasser og stiller seg opp i salen (denne ‘ideen’ var papa Haydn først ute med for over 200 år siden…). Men det ville aldri slutte. Til slutt vendte det seg mot seg selv på en måte, det ble rett og slett for mye og for langt.
Tross oppfriskende innslag underveis og humoristiske vendinger ble vi rett og slett slitne. Men var dette den innlagte meningen? Vi bare undres.
Ørjan Matre skal ha ros for sin tydelige vije til å utfordre oss, stille våre konvensjoner på hodet og gå løs på vår vaneteking. Først og fremst ta et oppgjør med de ritualene som inngår i en konsert. Slikt trenger vi! Men da må ikke virkemidlene slite oss helt ut.
Fullt inne med konvensjonene og ritualene – positivt ment – var Andreas Brantelid. Han framførte Schumanns cellokonsert på en kattemyk elegant måte. Nydelig! Før dette hadde orkesteret stilt opp med orkestral velklang i Wagners store Tannhäuserouverture.
Men Matre rusket skikkelig i oss denne kvelden.
