Wagner: Operakörer – fra Mestersangerne i Nürnberg, Den flyvende hollender, Tannhäuser, Lohengrin, Rienzi og Parsifal
Kungliga Operaens Kör, Kungliga Hovkapellet dir.: Leif Segerstam, solister: Lars Cleveman, Stefan Dahlberg, Martina Dike, Göran Eliasson, Lennart Forsén, Marianne Hellgren Staykov, Marianne Häggander, Gunnar Lundberg, Hillevi Martinpelto Naxos 8.557326-27S
Dette er musikk som lyser opp en helgrå november hvor en kommer fra en heller mistrøstig kammerframføring av Brahms. Sannelig er ikke verden så kjedelig likevel!
Det gjaller, dundrer og slår med stor kraft. Intet mindre kan sies om Wagners mektige kor, heller ikke om medvirkende kor og orkester på denne innspillingen fra Stockholm. Også er dette en CD hvor en bare skalker alle luker og advarer familie og naboer før avspilling. Det vil smelle og tordne – om ikke mer – fra de digitale rillene.
Det er Stockholmsoperaens kor, orkester og solister som har samlet seg bak denne dobbelt-CD’en. Vår nabohovedstad har rik erfaring på å framføre Wagner og hadde de siste tiårene ingen ringere størrelse enn Deutsche Opers sjef Götz Friedrich som fast Wagner-regissør.
Derfor kunne vi også ønske at helhetsresultatet ville bli langt bedre enn det som vi får høre på denne CD’en. Eller for å si det rett ut: CD’en er praktfull og man blir i lange perioder helt hensatt av denne musikken. Og det er vel også meningen.
Men i utvalget av solister har man slettes ikke vært heldige. Bare et par arier fra 1-2 av de medvirkende er nok til at denne CD’en ikke fortjente karakteristikken av praktfull.
Det er mye bra sang her og de aller fleste av solistene fyller mer enn gjerne sine roller. Men de få gangene man overraskes bringes man til de grader ned – for alt det øvrige er så bra gjort! Det er dette som gjør en litt fortvilet. Når kransekaken er så nydelig dandert, hvorfor må da en-to sløyfer ødelegge nesten alt?
Men det ødelegger ikke alt. For her er det så mye å glede seg over. Først og fremst fordi Wagners musikk er så stor og fordi disse korpartiene representerer noe av det ypperste han har laget. Sterkest på denne samlingen står Langfredagsmusikken fra Parsifal. Dette er musikk som er så sterk og besettende at den får deg bokstavelig talt opp i de høyere sfærer.
Kanskje ville man i en slik sammenheng savne korpartiene fra andreakten av Götterdämmerung. I hvert fall fordi dette er musikk av en langt annen intensitet og kraft enn det korte utdraget fra Rienzi på disse to CD’ene.
Men vi får greie oss med det som er. Hold deg langt unna hvis du er klassisist, akademiker og Brahms-tilhenger. En julepakke garantert til den som liker opera på wagnersk!
