
Hun satte alle kluter til i a-moll konserten. Venezuelandske Gabriela Montero lot sitt sydlandske temperament få fullt utløp i Griegs konsert. Her var det fullt trøkk, for ikke å si pedal til siste dobbeltstrek..

Men den største overraskelsen kom på det tidspunktet ekstranumrene pleier å sette inn. Gabriela Montero henvendte seg til salen og sa hun gjerne ville improvisere over ‘en hvilken-som-helst’ melodi hvis noen kunne nynne den for henne. Ingen gjorde det, men en av førstefiolinistene spilte til gjengjeld en hardingfele-lik norsk folketone (bruremarsj?) som var relativt intrikat. Hun hadde litt vanskeligheter med å gripe den til å begynne med og ba om at den ble gjentatt. Så satte hun i gang med en improvisertt fantasi der og da. Imponerende! Slikt var heller ikke uvanlig i klavervirtuosenes historie. 1800-tallet kunne ofte by på slikt. Men det varmet atskillig å kunne oppleve slikt her og nå!

Vi er ikke av dem som blir overbegeistret for Brahms. Heller ikke i går. Men orkesteret spilte svært bra!
Men det var avgjort Gabriela Montero og a-mollkonserten som ga sterkest inntrykk i går. En kraftfull prestasjon!