Oslo Konserthus 4.10.2007 Brahms: Klaverkonsert nr. 2, Haydn-variasjoner, Haydn: Symfoni nr. 95, Oslo-filharmonien, Marek Janowski – dirigent, Gerhard Oppitz – klaver
Han la ikke fingrene i mellom, Gerhard Oppitz, da han framførte den andre klaverkonserten til Brahms i går. Eller rettere, Brahms symfoni for klaver og orkester. For det er ikke bare den grandiøse lengden som bringer tankene hen mot et større verk. Det er også formen, den er symfonisk i enhver forstand.
I Gerhard Oppitz opplevde vi en kraftfull og effektiv utøver. Han la ikke bånd på seg, og det passet dette verket svært godt. Her fikk vi tegnet ut de lange og store symfoniske linjene til Brahms. I flere tiår har Oppitzstått i første rekke blant tyske klaverutøvere. Det fortelles også at det var ham daværende Wilhelm Kempff så på som sin etterfølger i den tyske musikktradisjonen.
Det ble en konsertkveld med tyngdepunktet plassert først. Etter pause ble det lettere, og det letteste kom aller sist. Marek Janowski maktet å heve Haydn-variasjonene av Brahms – et tema som opprinnelig ikke stammet fra Haydn – til et velklingene og faktisk spenstig verk. Den samme spreke behandlingen fikk Haydn i hans første av totalt ti symfonier fra hans London-perioder. Marek Janowski fikk lokket fram orkesterets spretne egenskaper, det var overhodet ikke noe tungt over Brahms og Haydn – etter pause. Livsfriskt ble det.
To ord må føyes til for ypperlig cellospill i går. Anne Britt Sævig Årdals solocello fikk vi først høre i den vakre tredjesatsen i Brahms’ andre klaverkonsert. I Haydn fikk hun mer å gjøre, her hadde hun så å si hele partiet i symfoniens menuett-sats. Hun mottok fortjenestefullt stor applaus for sitt spill i går.
