
Henning Kraggeruds Tsjaikovskij var livfull, kraftig og først og fremst energisk. Vi opplevde briljant spill i de intrikate partiene i fiolinkonsertens første- og sistesats. Den store plussfaktoren var energien hans, sprudlende og overbevisende.
Det er bare å gi seg ende over ved å oppleve slikt. Han løfter seg til et godt internasjonalt nivå med spill som dette. I førstesatsen gikk det unna så ‘flisene føyk’ – i hvert fall hestehårene på buen – og underveis, like før cadenza’en, kastet han likeså godt jakka.
Dette varmet!
Oslo Konserthus 4.2.2016 Grieg: Gangar, Notturno, Trolltog, Tsjaikovskij: Fiolinkonsert, Sjostakovitsj: Symfoni nr. 5, Oslo-filharmonien, dir.: Vasily Petrenko, Henning Kraggerud – fiolin

Den femte symfonien til Sjostakovitsj har lenge vært et bravurverk for Oslo-filharmonien. Under Mariss Jansons ble den også spilt inn på CD.
Nå står en annen St.Petersburg’er på podiet. Og det gjør hele forskjellen. Vasily Petrenko er ung, frisk og har en åpen tilnærming til komponisten. Det virker som om han har Sjostakovitsj godt innunder huden, for å si det slik.
Sjostakovitjs skrev sin mest framførte symfoni på slutten av 1930-tallet og sa selv om den at den uttrykte en ‘angrende synder som ber om tilgivelse’, visstnok fordi han hadde dristet seg til å komponere vel vågal musikk tidligere på 30-tallet, som i operaen Lady Macbeth. Symfonien er klassisk i formen og ‘brucknersk’ i tyngden. Dramatisk i førstesatsen og med en vakker og rolig tredjesats avsluttes det med seiersfanfarer i sistesatsen. Symfonien gjorde umiddelbart stor lykke og har siden stått på spilleplanen til alle store symfoniorkestre.
